Har Sonny Rollins alle platene til Gard Nilssen?
Grenlands apostler med innslag fra en Lysekilare.
Vi starter med Gard Nilssen Acoustic Unity. Dette er en av de tøffeste trioene i den Nord-europeiske jazzen om dagen, med saksofonisten André Roligheten, bassisten Petter Eldh og trommeslageren Gard Nilssen. Roligheten og Nilssen med røtter i Skien/Porsgrunnsområdet, mens Eldh har sine røtter i Lysekil i nærheten av Göteborg, men musikkutdanning fra ‘Rytmisk’ i København.
Trangt, svett og tett i Fuzzykjelleren mandag ettermiddag. Foto: Jan Granlie.
Vi kan gjerne ta utgangspunkt i trioens seneste plateutgivelse, Elastic Wave, som kom på ECM for to år siden. Men selv om man tar utgangspunkt i plateinnspillingen, så blir en konsertopplevelse med disse tre noe helt spesielt. Og når de spiller inne på det nye spillestedet, Fuzzy, som er en relativt trang platebutikk, så blir det adskillig mer intimt, tett og energisk enn resultatet man får på en ECM-skive.
Og det er ett av den nordiske jazzens mest energiske og tøffeste trioer vi fikk høre. Og mindre tøft blir det ikke når vi får servert trioen nede i den «rå» kjelleren på Fuzzy.
Bandet står tett sammen midt på gulvet. Det er dårlig lyssetting, men det er det bare vi som skal forsøke å ta bilder som legger merke til. Og fra første trommeberøring (åååh, hvilken feil beskrivelse, for Gard Nilssen berører ikke trommene, han «utnytter» dem). Og herfra og ut er dette en energiboost som er den perfekte åpningskonserten for en uke med jazz). Hvis vi kunne få de i reprise på torsdag formiddag, ville sjansene for å overleve en hel uke være adskillig større enn den er uten denne musikken). Nilssen og Roligheten – nei, alle tre, går inn i felles intens kamp for den drivende, akustiske jazzen. Det er, naturlig nok, Roligheten som fører an i det melodiske og improvisasjonene, men den godeste svensken ligger tett på hele veien. Roligheten spiller tenorsaksofon, klarinett og av og til begge samtidig, når han ønsker å sette an noen «støt» som kan høres ut som sirener. Ellers spiller han strålende tenorsaksofon, som er hovedinstrumentet. Innimellom tenker jeg litt på Sonny Rollins og hans pianoløse trio(er) fra begynnelsen av 1960-tallet, men allikevel er dette trioens egen musikk.
Andre Roligheten er et oppkomme av ideer og fraser, mener MoldePuls` anmelder. Foto: Jan Granlie.
Roligheten er en strålende saksofonist, med et oppkomme av ideer og fraser, fra det sarteste sarte til full utblåsning. Nilssen er en av våre absolutt favoritt-trommeslagere, som spiller som en rotekte amerikaner, men med den egenartede energien og ideene, ingen andre holder på med. Men den som kanskje imponerer mest er bassist Eldh. Hva han han fikk i «fóret» i oppveksten er ikke godt å si, men han er utvilsomt en av klodens mest pågående, kreative og spennende bassister på verdenskartet. Og hele veien lytter de tre til hverandres spill og legger seg tett på hverandre, eller de lager et konstrasterende spill som gjør dette til en fantastisk opplevelse. Og jeg er overbevist om at Sonny Rollins har alle platene til Gard Nilssen Acoustic Unity i samlingen, som han plukker fram når han er alene og vil kose seg med musikk han drømte om å lage selv, enten med Wilbur Ware eller Henry Grimes på bass og med Pete La Roca eller Elvin Jones på trommer.
Jan Granlie
