Valg i USA 5.november: Ofte føles det som at det er amatørenes aften hver kveld.
Ole Morten Orset fra Molde har bodd mer enn 20 år i USA og har sine synpunkter på amerikansk valgkamp og amerikansk politikk. Og alt er ikke helsvart, mener han.
Opp gjennom årene har Orset blant annet vært USA-korrespondent for både TVNorge og P4 og også stringer for NTB. Han har således over lang tid hatt muligheten til å følge amerikansk politikk på nært hold. Årets valg tror han blir jevnere enn på svært lenge.
- Det er en langt større uforutsigbarhet denne gangen, sammenlignet med tidligere valg. Meningsmålingene indikerer jo at dette kan bli et nærmest dødt løp, hvor det er snakk om at få stemmer, i et par delstater, vil avgjøre hvem som vinner presidentvalget. For mange velgere oppleves dette som et uhyre viktig valg, som kan få store konsekvenser for deres hverdag i årene som kommer. Det gjelder ikke bare demokratene og spørsmål om kvinnehelse, men også på republikansk side oppleves dette som et viktig valg om verdier og veien videre, forteller han når vi kommuniserer over messenger.
Ole Morten Orset bor og arbeider i Washington. Foto: Privat.
Donald Trump.Foto: Wikipedia.
Han ser en forskjell fra Norge i forhold til hvordan folk i det sosiale rom agerer overfor hverandre på tvers av partigrensene.
- Jeg har alltid hatt venner blant både demokrater, republikanere og liberitanere. Allerede for 20 år siden opplevde jeg å ha demokrater på besøk, men som ikke forstod hvorfor jeg også hadde invitert republikanere på fest. Jeg prøvde å forklare dem at det viktigste jeg lærte i ungdomspolitikken i Molde, var å skille mellom person og sak. At poltikk handler om å forhandle seg fram til felles løsninger som er til det beste for fellesskapet.
Den gang da. Kamala Harris sammen med Barak Obama kort inn i sistnevntes første periode som president i 2009. Foto: Wikipedia.
- Endringen jeg har sett de siste årene, er at det stadig ofte føles som at det er amatørenes aften hver kveld, hvor de som diskuterer ikke klarer å skille mellom person og politikk. Eller mangler helt grunnleggende forståelse for hvordan et demokrati fungerer. Det gjør at debatten blir kvassere, den blir mer skitten og det blir mer personangrep enn politiske argumenter. Da blir det vanskelig å diskutere prinsipper og politikk. Noe av problemet ligger i at folk velger seg de nyhetene de vil ha. Ikke nyheter som er faktasjekket og verifisert og har mer enn én kilde. De finner steder og grupper på nettet som bekrefter fordommer heller enn å utfordre fordommene. De lever i politiske bobler og ekkokammer. Det kan bli banen for demokratiet slik vi kjenner det idag, tror han.
Mye har endret seg
Lenge så det ut til at også årets valg skulle handle om Biden mot Trump. Slik ble det som vi nå kjenner til ikke. Utover våren og forsommeren ble det mer og mer klart at man også i demokratenes rekker begynte å så tvil om Biden ville være sterk nok til å holde unna for Trump. Med Kamala Harris som Trumps motkandidat ser Ole Morten Orset at mye rundt valgkampen har endret seg.
- Kamala Harris kom inn med mye og positiv energi. Mange følte seg nok litt lurt når de fikk se hvor dårlig stilt det sto til med president Biden i debatten mot Trump. Da hun entret valgkampen var det nok mange som trakk et lettelsens sukk. Men spørsmålet nå er om hun klarer å nå gjennom med presis og vesentlig informasjon til velgergruppene hun er avhengig av for å vinne valget. For Trump var nok den største forskjellen at han gikk fra å være en energisk kandidat i forhold til Biden. Men nå er han den gamle gubben i rommet. Det som skulle ha vært hans styrke mot Biden, er nå snudd mot Trump selv.
Demokratiet står sterkt
6.januar 2021er blitt stående igjen som en skamplett når det kommer til demokratiets historie i USA. Store grupper Trumpsupportere prøvde den dagen å ta seg inn i Kongressen for å bidra til at Donald Trump skulle kunne bli sittende som president, tapet mot Biden til tross. Noen har tatt til orde for at USA kan stå på randen av borgerkrigslignende tilstander, nesten uansett hvordan det kommende valget faller ut, og da gjerne med 6,januar 2021 friskt i minne. Akkurat det er ikke Ole Morten Orset veldig redd for.
- Demokratiet står sterkt i USA, om enn den amerikanske formen for demokrati. Det man ofte glemmer er at både valg og kampanjer er noe som skjer rundt om i delstatene, og at kampen mellom presidentkandidatene da blir et nokså karikert bilde på det amerikanske demokratiet. Nå bor jeg ikke langt fra flere av de store slagmarkene fra borgerkrigen. Og en borgerkrig med samme intensitet og samme tap tror jeg er en umulighet.
At det kan bli bråk skal man ikke se bort fra. Angrepene på kongressen den 6. januar er jo et eksempel på hvor galt det kan gå når mobben fores med feilinformasjon og løgner.
Mer enn 1250 mennesker har blitt siktet og fått straff etter stormingen av Kongressen 6.januar 2021. Foto: Wikipedia.
Avslutingsvis sier han at han ser ting ved 6.januar-hendelsen som peker i retning av at det ikke er helt krise med USA og demokratiet.
- Det er viktig å huske at over 1250 personer har blitt siktet og fått straff etter opptøyene. Det viser jo at både demokratiet og rettssystemet virker.
