Bjørnson må også vurderes for sitt samfunnsengasjement

Bjørnstjerne Bjørnsons oldebarn, Marit Bjørnson Barkbu, tilbrakte festivalens første dager i Molde og Nesset. MoldePuls var så heldige å få en prat med henne.

- Tidligere har jeg tenkt «Ja, det heter Bjørnsonfestivalen, men hvor er Bjørnson?». Nå i år, det lille jeg har opplevd, kan jeg si at han er helt med! Det er ingen som har stått på scenen som har unnlatt å nevne Bjørnson fra en eller annen vinkel. Han er ikke glemt, han får en plass, og svever liksom over oss. Det kunne likevel vært gjort mer for å promotere hans litteratur, det hadde ikke gjort noe på en litteraturfestival.

I Nesset gikk Bjørnson Barkbu opp på scenen etter åpningen, og sa at det slo henne veldig sterkt at «Det er helt magisk å tenke på at Bjørnson får så mye kvalitetsoppmerksomhet gjennom Bjørnsonfestivalen. Bjørnson er virkelig heldig.»

Hva mener du med «kvalitetsoppmerksomhet»?

- Jo, at de som har fått et oppdrag og er i programmet, tar tak i ting Bjørnson har stått for, som de da spinner litt videre på, eller som inspirerer dem. Slik er han faktisk med. Ikke bare i navnet på festivalen, men i innholdet. Hvor mange forfattere er det som er så heldige som Bjørnson, at folk tar ham med seg i sitt liv?

I følge Marit Bjørnson Barkbu er det hennes oldefar Bjørnstjerne Bjørnson som har fortjeneste for at 17.mai utviklet seg til en barnas dag.

Molde er jo fryktelig stolt av Bjørnson – byste utenfor Alexandra, statue utenfor Molde VGS, Bjørnsonhuset, og Bjørnsonfestivalen. Dessuten er flere gater i byen oppkalt etter navn i hans litteratur. Men han er kanskje ikke like populær alle steder han har bodd?

- Det har vært litt forskjell på entusiasmen. Bjørnson var jo diskutabel, og det ville han være også. I Molde bodde han som barn, ungdom, og skolegutt. Det kan være noe med det som gjør at han er «tilgitt» her.

Du virker glad for at Bjørnson «er med» og får plass på Bjørnsonfestivalen. Er det slik at han ikke får den plassen han fortjener?

-  Jeg har selv vært lærer i ungdomsskolen, og vet at skolen har et visst antall timer, og det gjelder å bruke tiden riktig. Det er flere forfattere som lider den skjebnen at det blir brukt for lite tid på dem. Det som derimot hadde vært interessant å bruke mer tid på, er Bjørnsons humanitære innsats. Bjørnson var så mye mer enn en forfatter. Ibsen satt og finpusset på stykkene sine, mens Bjørnson ikke finpusset, men var opptatt med mange ting på en gang.

Men hva med her på Bjørnsonfestivalen, kommer hans humanitære innsats mer frem her?

- Han var opptatt av internasjonale konflikter, det ble til og med nevnt i åpningstalen, og jeg har faktisk holdt lunsjforedrag om det på Teatret vårt for noen år siden.  Folk, hvem nå enn «folk» er, har hatt en tendens til å vurdere Bjørnson i forhold til Ibsen, og at Ibsen er mer berømt enn Bjørnson i verden. Men da har jeg tenkt på at det norske folk må ha litt mer å bygge på når de skal bygge den ene mot den andre. Derfor tok jeg tak i dette med å fremme hans humanitære innsats, fordi han ikke bare skal vurderes for sitt forfatterskap, men også for sitt engasjement.

Er det noe du mener det er spesielt viktig å være stolt av ved Bjørnson?

- Ja, det er det, nemlig at han var den som sørget for at 17.mai ble feiret med barnetog! Wergeland sørget for at det ble barnas dag, men han hadde ikke noe med barnetog å gjøre. I 1870 ble det første barnetoget i Norge arrangert i Oslo. Det sto Bjørnson i spissen for, sammen med en venn av ham som var rektor på en skole. Jeg mener at dette er noe av det mest vellykkede han har gjort – hvordan 17.mai fortsatt den dag i dag er barnas dag, og hvordan det er helt unikt i verden at nasjonaldagen er barnas dag først og fremst. I andre land er nasjonaldagen av enten mer militær karakter, eller en feiring for de voksne.

Og apropos 17.mai: Uten at man kan vite hva Bjørnson ville ha ment i dagens ordskifte, mener Marit Bjørnson Barkbu likevel at i diskusjonen rundt om andre nasjonale grupper skal få gå med sitt eget flagg på 17.mai, er noe som Bjørnstjerne Bjørnson ville hatt en mening om. Hun mener bestemt at han ville ha støttet bruken av flagg fra alle nasjoner. Grunnen til dette er nemlig at Bjørnson var veldig opptatt av at alle mennesker skulle få tilhøre en nasjon. «Det å tilhøre en fri nasjon, er en grunnleggende verdi for alle mennesker.»

Som du nevnte; Bjørnson gjorde seg upopulær, og turte å gjøre seg upopulær. Hva tror du - er det bare negativt å være litt upopulær, eller kan det være litt positivt også?

- Det er ikke bare negativt, det kan også være positivt. Man skal ikke godta alt. Man kan ikke like alt som andre gjør, men man kan jo like mennesket likevel. For eksempel nevner Edvard Hoem i sin biografi, at Bjørnson i visse sammenhenger var for stor til at det egentlig går an å forstå det. Han skjønte det nok ikke helt selv heller. Han var virkelig veldig stor.

Marit Bjørnson Barkbu ønsker avslutningsvis å takke moldenserne for hvor varmt hun blir tatt imot i Molde, og håper å kunne vie seg helt til Bjørnsonfestivalen neste år, og få med seg enda mer av programmet.

Annlaug Gerritdina Pijfers