En teatersjef vender tilbake

Morten Borgersen har regi på “Jordmor på jorda”

Den senere tiden har det som for en del år siden var et kjent ansikt i bybildet begynt å dukke opp igjen. Morten Borgersen har vært både skuespiller og teatersjef ved Teatret Vårt. Nå er han tilbake for å ha regi på to av høstens oppsetninger.

Når teaterhøsten tar til i slutten av august med «Jordmor på jorda», basert på Edvard Hoems historiske roman, er det altså en gammel kjenning som regissør. Borgersen var i en femårsperiode på slutten av 70- tallet og inn i 80-tallet skuespiller ved teatret, før han kom tilbake og ble teatrets første teatersjef i 1991. Frem til da hadde teatret vært allmannastyrt.

Morten Borgersen var teatersjef ved Teatret Vårt på 90-tallet. Foto: Petter Haakon Pettersson.

Det begynner å nærme seg 30 år siden han i 1997 forlot Molde og sjefstolen ved teatret, men det er ikke fritt for at noen stadig drar kjensel på ham ute på gata.

-            Jeg hadde en veldig begeistret drosjesjåfør som ropte «Borgersen, Borgersen» da han fikk øye på meg. Han hadde vært sjåfør på noen av turneene til teatret. Det husket ikke jeg, så jeg fikk litt dårlig samvittighet. Og når jeg går her i gatene så er det mange som hilser og sier hei og sånt. Jeg vet ikke helt hvem alle er, men jeg synes det er hyggelig. Man føler seg tatt godt i mot.

Positive minner fra Molde

Han har positive minner fra periodene i Molde.

-            Da jeg kom hit første gang, som skuespiller, kom jeg rett fra teaterskolen. Det var en fin og spennende tid med mange muligheter. Jeg kjente andre skuespillere som allerede var her, og det var vel det som var årsaken til at det ble Molde. Det var stadig allmannamøter og det å ha vært en del av disse har nok bidratt til at jeg har kunnet bli teatersjef senere i karrieren.

En viss forskjell vil det antakeligvis være i å drive et teater med én sjef, kontra det å ha en slags helt flat struktur hvor alle stemmer betyr like mye.

-            Jeg hadde vært i Bergen noen år som skuespiller og regissør og ble bedt om å søke da det skulle ansettes sjef i Molde. Og så ble det til at jeg fikk jobben. Vi hadde flere utviklingskurs for å skjønne en ny arbeidsform. Det er gjerne slik at det er mange som vil være med å mene noe, men de vil ikke ta ansvar for det de har ment. Plutselig var det noen som bestemte noe. Det var nok litt uvant for noen i starten.

Morten Borgersen synes likefullt at det gikk greit for teatret å gjennomføre de endringene som måtte komme som følge av at man fikk én sjef.

-            Det måtte gå seg litt til for meg også. Men når det gjaldt det kunstneriske og skuespillerne synes jeg det var bare fint. Så vi gikk oss vel til alle sammen på en måte. Jeg tenker på de årene som fine år fordi jeg selv var ambisiøs på teatrets vegne. Jeg ville lage store forestillinger, jeg ville at vi skulle bli sett utenfor Molde. Vi var i Oslo, vi var på festspillene i Bergen, og jeg hentet instruktører fra utlandet for å få fokus på teatret, og det synes jeg vi lyktes med. Den gangen kom Osloavisene for å anmelde forestillingene.

Seks år som sjef i Molde

Knappe ti år etter at han sluttet som skuespiller i Molde kom han tilbake som teatersjef.

-            Det ble nesten seks år som sjef i Molde. Det er mange år på et sted, eller i en by eller på et teater, så det er jo en stor del av mitt teaterliv. Og  jeg kjenner at det  betyr noe. Vi gjorde masse rare, fine ting i den perioden.

To stykker velger han spesielt å trekke frem fra tiden på 90-tallet.

-            Jeg husker veldig godt Tsjekhovs «Tre Søstre» hvor vi hadde en fantastisk ung russisk regissør som kom til Norge for første gang og som senere kom tilbake og gjorde Romeo og Julie. Og Lasso Rundt Fru Luna etter Agnar Mykle, husker jeg godt. Der gjorde vi noe litt nytt, vi brukte det rare lokalet i Forum som jo ikke var stort. Vi brukte hele rommet og publikum satt på forskjellige steder. Vi dro ikke på turne, men fraktet publikum til Molde med busser. Skoler på dagtid og voksne i helgene. Og så var det et opplegg med foredrag og servering og slikt. Til og med Mykletog fra Oslo og Myklebuss fra Trondheim. Det var en litt annen måte å gå i teatret på.

Etter teatersjefjobben i Molde reiste han videre til sin fødeby Skien og ble teatersjef ved Teater Ibsen (1998-2001) før turen gikk videre til Den Nationale Scene i Bergen, hvor han også var teatersjef (2001-2008).

Jobbet i Russland

I 2013 dro Borgersen til Russland for å jobbe for første gang. Og han dro tilbake igjen i 2018. I dag ser verden noe annerledes ut enn den gangen, og det ville vært uaktuelt å jobbe der i dag.

-            Jeg har en veldig kjærlighet til de folka jeg jobbet med, og jeg har kontakt med dem på sosiale medier. De klarer å være der. Men de må være forsiktige med hva de skriver. Men jeg leser dem mellom linjene og skjønner hva de mener for jeg kjenner dem. Og jeg har fått høre at det er vanskelig å være på teatret nå fordi noen er for krigen og noen er mot. Man kan ikke si ting. Jeg tror noen av dem har det ganske tøft, men teatret går nå sin gang da. Men selvsagt, jeg kunne ikke jobbet i Russland i dag.

Teater i Russland, og det tidligere Sovjetunionen, har alltid holdt høy kvalitet. Både innen teater og littertaur forøvrig har landet holdt seg med en lang rekke store navn. Tsjekhov, Dostojevsjkij, Gogol, og en haug andre. Men det kan være grunn til å anta at dagens politiske situasjon påvirker både valg av stykker som settes opp, og ikke minst i hvilken form de blir presentert. Morten Borgersen gjør seg sine refleksjoner.

-            Ja, det gjør nok det. Det var et intervju med en russisk journalist om russisk teater for et års tid siden. Det skrev jeg en artikkel om i Shakespeare tidsskriftet her i Norge. Teatersjefer som ikke ga tydelige støtte måtte gå, repertoar som stilte spørsmål ble tatt av, folk mistet jobbene sine, folk dro bort fra Russland, i den grad de klarte det. Men Vladivostok, der jeg var, det er så langt borte fra maktsentrumet at jeg tror de klarer seg litt bedre. Men jeg ser på repertoaret at det er ganske pent og pyntelig. Pene kjoler og slikt.

Da Borgersen jobbet i Russland i 2018 satt han opp Ibsens Et dukkehjem.

-            Det er jo ikke særlig kontroversielt i Norge, at en kvinne forlater sin mann. Det var det der borte. Det var jeg ikke helt forberedt på. Fordi vi gjorde en litt mer moderne variant, altså en nåtidsversjon av det, skuespillerne var med på det, så det var ikke noe problem med det. Så kom vi til prøveforestillingene, da kom reaksjonene fra publikum. I siste akt har mannen en masse håpløse argumenter for hvorfor hun skal være hos ham, som norsk publikum og vesten synes er, ja... Og vi forsvarte ham på alle måter, vi laget ikke noen tulling av ham. Men han fikk applaus av publikum hele tiden etter sine innspill. Og helt til slutt lot hun barna være igjen på scenen, tok kofferten sin og dro. Vi lot hele scenografien falle ned rundt dem, lyset opp i salen, og så går hun ut gjennom salen med kofferten og smeller døren igjen. Og publikum buet! Det var de voksne som buet. Ungdommene syntes det var mer tøft og stilig. Jeg tenkte også det var stilig, for det ble jo nesten som på Ibsens tid. Det ble ikke noen dårlig forestilling. Gikk i 2-3 sesonger.

30.august har “Jordmor på jorda” premiere på Teatret Vårt. Foto: Teatret Vårt.

To premierer i høst

Og nå er det «Jordmor på jorda» som venter. Edvard Hoems litteratur har Morten Borgersen jobbet med også tidligere.

-            Da jeg kom hit som skuespiller på slutten av 70-tallet, så gjorde vi «Der storbåra bryt», som var hans andre stykke, tror jeg. Vi laget forestillingen med Pål Løkkeberg. Senere ble «Kjærleikens ferjereiser» filmet, den var jeg også med på. Så jeg hadde liksom det møtet med Edvard, jeg hadde ikke så mye forhold til han før det. Og jeg må medgi at jeg ikke hadde lest disse familiebøkene hans før Kristian Strømskag spurte meg om dette med «Jordmor på jorda». Jeg satt i Frankrike i sola og leste og tenkte at dette tror jeg ikke kan bli teater. Fordi det er så utrolig episk fortellende. Det er så beskrivende, på en vakker måte, for Edvard er en god forteller. Hvordan skal du kunne unngå at det blir fortellerteater. Så jeg strevde litt, men så begynte vi å snakke sammen Kristian og jeg og så knakk vi noen veier inn til å angripe det på en annen måte. Vi snudde litt på storyen og laget en annen gjennomgangshistorie med Jordmora og datteren som to figurer som går gjennom storyen som to motpoler, moren vil forstå sitt liv og vil at datteren skal gjøre det også. Da løsnet det. Og så hadde vi en fin prosess med å dramatisere det. Det er jo en fantastisk historie om en kvinne som står opp for alt hun vil i en tid hvor kvinner stort sett ikke kunne stå opp. Men hun gjør det. Og det har en pris, og den prisen er hun villig til å betale. Og da tenker jeg at det er interessant, i vår tid, hvor vi er litt sånn at vi ikke tåler så mye, og skal ikke bli stilt krav til. De sto jo der disse menneskene, barn døde og mannen ble syk og pengene ble borte. De tok ansvar for livene sine. Det må vi også gjøre. Det er noe veldig fint med dette i den historien. Den er fra Romsdal, men det er også en allmenn historie. Fra en annen tid, men dog. Det kunne vært andre steder på jorden også.

Etter «Jordmor på jorda» får ikke Borgersen ligge lenge på latsiden. Da venter «Kongen av Veøy», som settes opp senere i høst.

“Kongen av Veøy” er en monolog skrevet for Per Egil Aske. Forestillingen har premiere 20.september. Foto: Teatret Vårt.

-            Det er en tekst Vidar og Erlend Sandem har skrevet sammen, basert på biografiene til Jonas Lied fra Sølsnes Gård. Jeg ante ingen ting om historien da jeg fikk manuset. Det er skrevet for Per Egil Aske, men har blitt liggende litt. Jeg ble spurt om å se på det og sa at dette har masse muligheter, men det trenger forskjellige grep for å få det til. Det er altså en historie som overgår alt. Hva denne mannen holdt på med - Netflix blekner. Kommer fra den gården der inne på Sølsnes, 20 år gammel,  drar ut i verden, blir forretningsmann, drar langt pokker i vold til Sibir, sørger for handel, tjene penger, sende ting fra Sibir til Europa og vice versa. Handle med uansett hvem som byr seg frem, samme hvilke holdninger de hadde eller hva de hadde gjort. Han brydde seg ikke noe om slikt. Han var vel ganske politisk mørkebrun på et vis. Han gjorde alt dette, men tjente penger og ble venner med Stalin og Lenin og holdt på å havne i fangeleir. Ble bestevenn med Nansen og Quisling, før Quisling kom til makten. Han holdt nesten på å redde livet til Tsarfamilien, men han fikk ikke hjelp av kongehuset i England for de ville helst bare ha dem vekk. Og så ensom og alene ende på Sølsnes gård igjen, syr han bunader og danser selskapsdans på cruisebåter.  Veldig fascinerende historie. Eventyrer.

Det blir noen måneder i Molde for å få fullført oppsetningene. Og selv om han til tider kan savne storbyen, synes Morten Borgersen han har en fin tid her, også denne gangen. På flere måter.

-            Det beste er vel naturen, men så er det også dette med konsentrasjon. Når man er her så er det det man skal gjøre. Og det er også noe med teatret, fordi på de mindre teatrene er alle mye mer innrettet mot det de skal gjøre. På de store teatrene så ruller samlebåndene og man er kun en brikke. Slik er det ikke her. Samtidig så er jeg litt storbyfreak så jeg kan savne litt mer som skjer, gå hit og dit og sånn. Men nå er jeg blitt en eldre mann, så jeg er ikke like rastløs lengre. Men en ting må jeg si, jeg tenker på Molde som en kulturby, og det har det også vært. Da jeg kom hit opplevde vi noen fyrtårn som kulturpersoner. Per Amdam, Otto Gussiås, Petter Petterssson senior. De var jo selvfølgelig ikke på samme politiske linje som mange av oss i teatret, men det hadde ikke noe å si. Det var utrolig flott og lærerikt, og jeg tror helt essensielt for teatret. Noen tok et ansvar for noe og sa at sånn skal det være. Jeg har vært teatersjef i min hjemby Skien i noen år; der var det ikke mange som brød seg om teatret.

Og om det er slik at 50 er det nye 30, så er det også slik at 70-årene ikke nødvendigvis er pensjonsalderen.

-            Jeg har jobbet hele tiden, og jeg skal jobbe videre også. Så lenge det finnes interessante prosjekter og jeg vet hva jeg heter og hvor jeg bor, avslutter Morten Borgersen.

Petter Haakon Pettersson

«Jordmor på jorda» har premiere i Teatret Vårt fredag 30.august. «Kongen av Veøy» settes opp fra 20.september.

Denne sommeren og høsten er Morten Borgersen tilbake på gamle trakter. Foto: Petter Haakon Pettersson.