Endre Ruset: Litteraturens Dan Børge Akerø?
Endre Ruset reiser praktisk talt Norge rundt for tiden. I kveld er han i Oslo og Det Andre Teatret for å fortsette lanseringen av sin nyeste diktsamling, “Stjålet venn”. MoldePuls tok seg en kjapp prat med han før lanseringsarbeidet går videre i Oslo i kveld.
Den siste boka di blir omtalt som en forsinket sorgprosess – mye av kunst og litteratur kommer som en respons på sterke følelser eller inntrykk. Vil du si at diktsamlingen «Stjålet venn» er et resultat av å lage noe konstruktivt ut fra en situasjon som virket håpløs?
“Stjålet Venn” er skrevet til en bestevenn som døde brått og alt for tidlig, for 14 år siden. Like etter at han døde var sorgen stor. Men etterhvert har det blitt mer som et varmt savn som dukker opp med jevne mellomrom. Boken er skrevet til alle som har mistet noen man er veldig glad i.
Endre Ruset. Foto: Odd Sprakehaug
Under Bjørnsonfestivalen i Molde hadde du lansering i kjelleren på Fuzzy, det hadde vært en underdrivelse å si at det var fullt der. Hvordan blir lanseringen i Oslo?
Lanseringen i Molde var eksepsjonell! At så mange mennesker i byen jeg er fra og bor i, møtte opp for å høre dikt, gjorde meg bare rørt. Lanseringen i Oslo blir nok litt annerledes. Sist gang jeg lanserte en bok i Oslo, ble forlagsredaktøren min hyllet til tårer, truet på livet, og forsøkt kysset på munnen i løpet av en liten time, mens arrangementet pågikk. Det skal vi forsøke å toppe nå. Det blir garantert litt galskap her.
Du har en evne til å få med deg, eller inkludere folk, venner, eller andre kunstnere, forfattere og for så vidt musikere i din krets. Det virker nesten viktigere for deg å få frem miljøet ditt, og de som står deg nær og du heier på, enn at du selv tar plass. I hvilken grad er du bevisst på dette?
Jeg er vel først og fremst et sosialt vesen som er glad i å omgi meg med mange forskjellige mennesker. Om jeg er så bevisst på dette med å få frem andre, det vet jeg faktisk ikke. Men. Det er jo så mange interessante folk overalt. Og masse talentfulle folk som fortjener et større publikum. Det ville være dumt å ikke løfte disse frem, når man har muligheten til det.
Fra Endre Rusets lansering på Fuzzy under Bjørnsonfestivalen tidligere i høst. Venner, kolleger og forbindelser ønskes alltid velkommen til scenen når Ruset er i aksjon. Her er det Mimír Kristjánson og Edvard Breivik som er invitert for å snakke om Edvard Hoems “Kjærleikens ferjereiser”. Foto: Petter Haakon Pettersson.
Det virker som om høsten i det hele tatt har vært en travel tid for deg. Kan du fortelle litt om hvilke andre ting du har holdt på med, eller holder på med nå?
Akkurat i høst skjer det vanvittig mye.Jeg gir ut og skal promotere tre nye bøker. I tillegg gjør jeg masse skriveoppdrag, holder jeg skrivekurs og driver litteraturformidling i hele Norge. Av og til føler jeg meg litt som en ping pong-ball som fyker land og strand rundt for å rekke over alt sammen. Men. Jeg elsker det. Onde tunger har kalt meg for litteraturens Dan Børge Akerø. Det tar jeg som et kompliment. Bonusen er at jeg etter hver eneste jobbreise får komme hjem til min suverene samboer Hanne, til Molde bibliotek og til Fuzzy platebar. Kjærlighet, bøker, øl og vinylplater. Hva mer trenger man i livet? Sleng på en fjord og et par dusin med fjell. Da er det komplett. Molde har alt!
