Fullt hus på Storyvilles sesongåpning
Publikum virket godt fornøyde etter torsdagens sesongåpning i Storyville Jazz Club.
Godt nytt konsertår! Allerede ni dager inn i året sto de blide vaktene i døra og scannet billetter, og vårprogrammet på Storyville Jazz Club var offisielt i gang. Torsdagens konsert var med bandet The Core, som begynner å bli noen gamle travere i jazzverdenen. Bandet ble etablert i 2001 med musikere fra jazzlinja ved NTH (nå NTNU), og fortalte fra scena på Storyville at de helt i oppstarten hadde opptrådt på gamle Zarathustra i Molde, og at det var etter nettopp den konserten at bandet offisielt ble et etablert band. Kvartetten består av Kjetil Møster på tenorsax og sopransax, Steinar Raknes på bass, Erlend Slettevoll på piano, og Espen Aalberg på trommer. Steinar Raknes er en lokal kjenning for mange i Molde, og Storyville-publikummet viste seg fra sin beste side da det ble annonsert fra scena at Raknes trengte skyss til Otrøya etter konserten, og en fra publikum straks meldte seg som sjåfør. Distriks-Norge og jazz-Norge på sitt beste.
Sist torsdag var The Core tilbake i Molde, mer enn 20 år etter de spilte her første gang. Foto: Storyville.
Og publikum viste også å kjenne sin besøkelsestid denne torsdagskvelden, for med fullsatt sal ble det høy temperatur på konserten. Det ble hovedsakelig spilt numre fra albumet «Roots», som kom ut i 2024 og som bandet har turnert med gjennom våren og høsten i fjor.
Allerede innledningsvis kjente man igjen den modale jazzen, en tradisjon som dette bandet har bygget videre på, på dette albumet. Saxen holdt i melodiene og soloene, med et ganske solid komp i ryggen. Alle var viktige brikker i samspillet, men særlig pianist Erlend Slettevoll var en uvurderlig rolle i kveldens konsert. Noe av tiden forsvant han og ble litt «glemt», men i mine øyne måtte hans rolle på ingen måte undervurderes. Tidvis fikk jeg noen assosiasjoner til Dave Brubeck og Paul Desmonds mest kjente musikk, med sin modalitet og skjeve taktarter, selv om The Core er noen hakk mer «hardCore», unnskyld ordspillet. I overgangen mellom numrene «Opak» og «The Root», leverte Kjetil Møster noe av en maktdemonstrasjon på tenorsax. De villeste tonene kom ut av den saxofonen, til stor begeistring fra publikum. Her ble overtonene godt utprøvd, og jeg vet ikke om jeg noen gang tidligere har sett en trommeslager holde seg for ørene?! Den kanskje noe anspente relasjonen mellom Møster og Aalberg ble raskt reparert i siste nummer, hvor introen besto nettopp av sax og trommer. Her må trommeslageren få sin ros, for sjelden har jeg hørt et så godt stemt trommesett. Basstrommen etterlignet nesten kontrabassen, og lå i en nærmest perfekt harmoni til saxen gjennom hele introen. Dette var virkelig godt håndverk utført i forkant av konserten.
MoldePuls`anmelder oberseverte et godt fornøyd publikum under konserten med The Core. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
The Core fikk med denne konserten skutt årets Storyvilleprogram godt i gang, med en konsert med høyt tempo, solid samspill og, som så ofte på Storyville, en lokal, romsdalsk forankring. Noen numre kunne tidvis bli litt for like, og det ble derfor litt mye gjentakelser for min smak. Likevel virket publikum å være godt fornøyde, og de fleste kom ut av salen i stor begeistring. Dersom man ønsker å lytte til albumet «Roots», kan det kjøpes på LP eller lyttes til digitalt på Bandcamp.
