Lunt og hyggelig med Shakai i Storyville torsdag kveld
Etter ukas konsert i Storyville kan det trekkes paralleller til både Gurls og Esperanza Spalding. Og da ser det jo ikke så galt ut.
Shakai er det japanske ordet for samfunn, og i alle samfunn er det mange roller som skal utfylles, som er helt avhengige av hverandre. Torsdagens konsert i Storyville med bandet Shakai, var en fin representasjon av hvilke roller som må utfylles for at et band skal kunne lage god musikk. Bandet består av bandleder og kontrabassist Eline Rafteseth (fra Vestnes!), gitarist Simen Walle, saxofonist og fløytist Elisabeth Lid Trøen, vokalist Gabriela Garrubo, og trommeslager Kenneth Kapstad. Bandet holder til i Bergen, og er denne uka på turné i regi av Midtnorsk jazzsenter.
Både gamle og nye sanger ble spilt, de fleste fra albumet Fragments, som kom ut i fjor sommer. Sanger som Not Yours og Ville Bare hadde litt høyere og lekent tempo, mens Dandelion Child og Kanskje var tilbakelente og skapte en avslappet stemning. Mange av sangene gikk i skeive taktarter, men utover dette var musikken lett tilgjengelig, med fine sangtekster som det var lett å drømme seg bort i. Sangene ble fremført på både norsk og engelsk, om både hverdagslige og mer filosofiske temaer. Gabriela Garrubos behagelige røst og gode formidlingsevne gjorde det lett for publikum å bli med inn i Shakais lekende univers, og det ble også tid til mye moro, særlig i samspillet mellom vokal og saxofonist Elisabeth Lid Trøen.
God stemning med Shakai i Storyville torsdag. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
Ikke bare i musikken, men også visuelt, ble de to en uadskillelig duo innad i kvintetten, med unisone soloparti, og tostemte løp, og en hel del latter og kommunikasjon på scenen. Litt mer i bakgrunnen, men med noen velformulerte og imponerende soloer, kom gitarist Simen Walle, som i godt samspill med trommeslager Kenneth Kapstad holdt det rytmiske på plass. Og det overordnede blikket holdt bandleder Eline Rafteseth, som spilte kontrabass både med og uten bue denne kvelden.
Tidvis minnet kvintetten om Gurls-trioen, men jeg kom også ofte i tanke om kontrabassist og vokalist Esperanza Spaldings tidlige sanger, med sin myke stemme og fengende bass-riff. Kvelden bød ikke på mange lyttemessige utfordringer. Musikken var lett tilgjengelig, og Storyville ble fylt med en lun og hyggelig stemning. Spør du meg, var dette en helt perfekt avslutning på en kald januardag, der de mer komplekse jazzakkordene og soloene ville ha blitt for mye å fordøye. Men ekstranummer ble det ikke, for etter trampeklapp kom bandet omsider tilbake på scenen og unnskyldte seg med at de hadde «spilt alle sangene vi kan!»
Takk til Midtnorsk jazzsenter, som igjen ga publikum en flott musikkopplevelse! Jeg anbefaler å lytte til albumet Fragments, et lite musikalsk kunstverk. https://open.spotify.com/album/1MwvCEICLsZjknHXKw5Gqt?si=2HOfiYzUTcuDJXgotw6DOA
