Lystig og melankolsk juleplate fra Ytre Suløen

Juletiden er både lystig og melankolsk, og her er julealbumet som understreker det : Ytre Suløen Jass-Ensemble & Tricia Boutté - Sne

Denne gjengen med jazz-legender fra vårt nærområde gir på tampen av adventstida ut et julealbum, bestående av låter fra ti år med juleturnéer. Albumet heter «Sne», et noe formelt og pent navn i forhold til dialekta disse folkene egentlig snakker. (Sulaværingen Siril Malmedal Hauge, som synger «Jul på Sunnmørsk», synger i hvert fall «Det ekje snøv».) «Sne» er et album som tar for seg mange tradisjoner på en gang. I første lytt, er det en vennlig påminner om hvor stor julefeiringen er. Noen ganger kan vi bli litt fastlåst i at jula er noe som hører til i det kalde nord, med julesanger om, ja, nettopp snø, eller sne, men så må vi ikke glemme at jula faktisk feires over hele kloden, med alt av temperaturer og klima som finnes i desember. I åpningsnummeret synger Tricia Boutté om «Christmas Time in New Orleans», som skildrer magnolia trees, og «fields of cotton look wintry white». Til å begynne med kommer man mest i New Orleans-stemning, og hvis man er moldenser, også i juli og jazz-festival-stemning.

For at det ikke kun skal være New Orleans-jul, har gjengen fra Sula også blandet de gamle jazztradisjonene med noen av de gamle, norske julesangene. En som jeg likte spesielt godt, var Mitt hjerte alltid vanker, spilt som sørgemarsj. Melodien passer så godt inn i nettopp denne sjangeren, både melankolsk og vakker som den er. Vi er vante med å høre mer blankpolerte versjoner av denne sangen, men her spiller de løs på instrumentene sine i ekte New Orleans-stil, og det passer faktisk overraskende godt sammen.

En tradisjonell norsk julesang som de også har med, er Det lyser i stille grender. Den rørte meg, kanskje mest fordi jeg ikke ofte har hørt Tricia Boutté synge på norsk, og det gjør hun så nydelig her. Her kom den norske julestemningen snikende, både av den fine sangen og av det rolige, tilbakelente akkompagnementet som gir god plass til vokalen.

 Ytre Suløens Jass-Ensemble har valgt å gjøre en live-innspilling av albumet, for å holde seg i den tradisjonelle jazz-ånden. Samspill er for dem viktigst, og om det ikke blir helt perfekt, så nøyer de seg likevel med det. Til tross for dette, er lyden imponerende klar og god, og Hans Uhre og Karl Klaseie må ha stor applaus for arbeidet sitt med innspilling og mix.

Men får man ordentlig julestemning? Dette er ikke et julealbum for den som helst ringer jula inn til de bløte, sviskete tonene av Michael Bublé, eller tradisjonelle Alf Prøysen-viser. Men kanskje er dette julealbumet for den som begynner å se seg lei av julemusikkens blankpussete kanter og evige klisjéer. Med albumets mangfold av både svingende New Orleans-rytmer, sørgemarsj over norsk folketone, og tilbakelente tradisjonelle julesanger, er dette en slags gjenspeiling av juletiden; den er både lystig og melankolsk, og vi trenger kanskje også musikk til å minne oss på alle disse stemningene som jula kan gi oss.

Dersom du er klar for en litt annerledes julekonsert, anbefaler jeg derfor å komme til plateslipp-konserten i Storyville 14.desember kl. 19.30 (dørene åpner). Det blir både svingende og mer tilbakelent julemusikk, og julestemning fra både den kalde og varme delen av jordkloden