Mats Nerli: Lettere flau over Peders døde katt.

Hvis han ville kunne Mats Nerli levd bare av musikken. Men da kunne han ikke sagt ja til alle dugnadsprosjektene hans synes det er så morsomt å være med på.

Lenge gikk det en slags rød linje mellom musikken til Mats Nerli som soloartist og bandet hans, Nerli There. Når han var alene sang han mer eller mindre utelukkende på norsk. Med band dreide han tekstene over til engelsk. Men den tiden er forbi.

- Jeg tenkte at jeg har holdt på nok på engelsk, hva om med å prøve å gjøre alt på norsk? Jeg har jo lagt merke til at det jeg har gjort på norsk har hatt mye bredere appell. Så det tenkte jeg at jeg bare måtte ta inn over meg og gjøre noe med, forteller Nerli, mellom alle platereolene i Fuzzys platebars bakre gemakker.

Mats Nerli i Fuzzy Platebar. Foto: Samuel Pettersson.

Og den første singelen Nerli There ga ut nå på norsk tidligere i år, «Dugg på glasa», ble listet på NRK Møre og Romsdal med en gang.

- Og da sa det seg selv, for vi har jo gitt ut album siden 2010, og egentlig ikke hatt så mye radiotid, men det jeg har gitt ut på dialekt har alltid kommet inn på radio. Jeg husker jeg møtte en kar fra NRK i Ålesund, han fortalte om hvordan de velger låter for listing. Om de har en norsk og en engelsk låt, og de er i tvil så har de som policy å velge den norske.

Den siste tiden har Nerli There sluppet to singler. Og det vil komme flere ganske snart, skal vi tro Mats Nerli. Og det bør vi jo, det er jo derfor vi har satt av en liten time til å prate med ham her i oasen av både nye og gamle vinylutgivelser. Nerlis rekke av singler kommer imidlertid bare digitalt. I alle fall i denne omgang. Men han utelukker ikke at det albumet alle disse singlene meget mulig vil kulminere i, også vil komme som en fysisk plate. Nerli There har tildigere gitt ut fem studioalbum og et live album. Alle har kommet ut også fysisk.

- Men det er vanskelig å få solgt nok til å forsvare et regnskap. Så det er noe man gjør litt for sin egen del. Men hvis Spotify plutselig blir torpedert nå i natt, så er det jo de som kjøper fysisk produkt som sitter igjen med sitt.

Den foreløpig siste singelen, «Når nattehimmelen revna», ble sluppet torsdag under jazzfestivalen. Og den neste singelen er for lengst klar, men han vet ikke helt når den slippes ennå.

- Neste låt som skal ut er en politisk låt, en gammel Nerli There låt som jeg har skrevet om til norsk. Den har et skråblikk på tingenes tilstand i kommuneøkonomien, ikke bare her, men i resten av landet også. Jeg jobber jo i skolen, og der har vi blitt veldig truffet av dette. Og det er jo forferdelig kjipt å vite at du skal begynne på jobb igjen i høst og i verste fall bryte loven på grunn av innsparinger.

Mats Nerli er utdannet barne- og ungdomsarbeider og jobber som miljøarbeider ved Skjevik ungdomskole. Det har han gjort i 19 år. Men ville det vært mulig å leve bare av musikken?

-Jeg har kunnet gjort det, men da har jeg måttet tatt en del jobber som jeg.., det er ikke alle jobber du har lyst å ha. Og når du bor på bygda så er det dugnad på et vis, og min måte å bidra på er å være med å lage revyer. Det er kjempeartig, det er en fin gjeng. Jeg har vært med i Eidsvågen – satt opp Bør Børson og slike ting, solgte ut Bjørnsonhuset. Slike ting har jeg ikke kunnet være med på om jeg skulle levd av det, for da måtte jeg tatt betaling.

Foto: Ovedie Flåhammer Lorentzen.

Det går stadig ganske greit å skaffe seg jobber rundt omkring, men alt er kanskje ikke helt  som før, før det store kinesiske viruset?

- Det var litt lettere før covid. Vi merker på plassene vi spiller på at alt er blitt dyrt. Mange av stedene vi spiller på lever på en del støtte, men er  også avhengige av at egne arrangementer går bra. Og gjør de ikke det er det kanskje kroken på døra for dem. Så vi merker at det er litt vanskeligere – folk er blitt mer forsiktige. Men vi har spilt i Arendal og en del i Oslo, på Herr Nilsen blant annet. Og på Youngs. I Trondheim har vi spilt hos Trondheim Bluesklubb. Så vi farter litt, men ellers er det mye her i distriktet. Så ja, det var lettere å komme seg rundt før.

Og lokalt har både Mats Nerli og Nerli There spilt på det som har vært aktuelt av scener i Molde siden de begynte for rundt 15 år siden.

- Vi var jo en del på Løkta mens det ennå eksisterte. Det var utrolig bra. Der fikk vi mange fine jobber med Roy Heggdal, som var veldig grei med oss og ga oss som et lokalt band muligheten til å spille under jazzen. Etter hvert som årene gikk fikk vi bedre og bedre dager. Det hjalp oss til å få et navn her i byen fordi det var mye folk ute. Og så spilte vi litt på Dockside i en tidlig fase, ute på piren. Det var egentlig der det hele begynte. Da var vi et coverband – tror det var i 2009. Ellers har det vært mye Brygga etter at Dockside ble lagt ned.

Om ikke altfor lenge kommer Nerli There til en klubb nær deg igjen. Nå altså med norske tekster. Men kanskje i en litt annen setting enn du er vant til å se og høre dem.

Nerli There: André Gussiås - tangenter og kor.Terje Ræstad - gitarer og kor. Endre Hindhammer - bass Stian Rekdal - trommer.

Foto: Selfie.

- Vi skal faktisk hit til Fuzzy i september. Da skal vi gjøre en litt mer akustisk, unplugged vri. Etter at vi begynte med norske tekster har vi fått litt ønsker om å kjøre litt mer nedpå konserter sånn at folk hører tekstene. Da jeg begynte å synge på dialekt så var det på naken onsdag på Syd. Og det var en utrolig fin arena for å kunne teste ut materiale, fordi det var et veldig tilgivelig publikum. Og så er det en sånn type setting at det er mulig å kunne prate litt mellom låtene. Gjøre det litt mer intimt. Den tida rundt Syd skrev jeg helt ufrivillig den låten som kommer til å henge ved meg til jeg dør; «Peder, Peder kattå di e dau». Det er helt galskap, verste skiten jeg noen gang har skrevet, synes jeg selv. Men det er jo det folk vil ha også.  Den ble filmet og lagt ut på youtube. Og så får jeg telefoner med spørsmål om de kan bruke låta i en eller annen revy. Fra et eller annet sted i Trøndelag eller i Østerdalen. «Ja, herregud  bare bruk den». Og så får jeg vite at de ikke skriver den om heller. Det er så tullete. Men Syd var en veldig fin plass til å få teste ut. Så jeg skrev låter som en tulling i årevis. Jeg har tenkt mye på det i ettertid, hvor viktig Syd var som arena for å få testet ut låtene mine. For du kan sitte for deg selv hjemme, men blir usikker på hvordan det vil funke live. Og det som skjedde noen ganger på Syd, at ting som jeg ikke har tenkt over skulle ta av, plutselig treffer noen på en måte som gjør at de blir rørt eller holder på å flire seg i hjel. Hvorfor slo DET an?

Mats Nerli ser åpenbart frem til å få testet både band og norske tekster i et noe mer nakent format. Men seks album, 15 år – hvor kommer inpsirasjonen fra?

-            Det er jo mange ting som har truffet, men rent gitarmessig var jeg veldig i riktig alderen da Hellbillies kom med sitt første album, og gitarspillet på den bare tok meg med en gang, også fordi den stod så mye på hjemme. Så Lars Håvard Haugen i Hellbillies er den som først og fremst har ledet meg videre. Til å finne andre gitarister blant annet i statene som igjen har ledet meg videre til andre igjen.

Også når det kommer til tekstsiden må han innom Hellbillies når inspirasjonskilder skal nevnes. Men ikke bare.

- Lillebjørn Nilsen! Og Arne Moslåtten i Hellbillies er en av mine absolutte favoritter. Han har greid det kunststykker, mener jeg, å skrive en kjærlighetslåt som hele landet har tatt til seg.  Den var ikke tenkt som en hit en gang; «Den finaste eg veit». Den ble bare utgitt på en plate. Ingen tenkte på den som en hit, men så har folket valgt den». Gjennom Nattønske og alt det der. Det er den største låta deres. Og det han har greid med den teksten er å skrive en ufattelig nær, gjenkjennbar og ektefølt kjærlighetslåt, uten en eneste floskel. Ikke et eneste hjerte, smerte,elske – bare ordlegge følelsene. Det er et kunststykke. Og så er det mye annet bra, Nordstoga, Prøysen.

Og hva er tidenes viktigste låt for Mats Nerli? Det er sikkert et spørsmål som fortjener to måneders betenkningstid, men det er vi ikke villige til å gi.

- Da må jeg til en video. Det er Queen live at Wembley 1986. Jeg har en bror som har den på VHS. Det å se Freddy Mercury. Magicturneen. Jeg så den, det var så fine låter. Hele den konserten der, det tror jeg var det som sparket i gang hele greia. Det der var veldig viktig. Jeg skjønte jo ikke hva det var de sang, men den versjonen Mercury gjør av «Who Wants to Live Forever» den hører jeg på sikkert 50 ganger i året. Den drar meg tilbake til den tiden da uskylden var som størst, avslutter Mats Nerli.

Petter Haakon Pettersson