Nordens dag på Høgskolen i Molde satt i år fokus på Grønlands plass i Norden. Professor emerita Beinta í Jakupsstovu tok for seg utfordringene knyttet til Grønlands ønske om selvstyre, samtidig som hun pekte på hvordan økonomisk grådighet og storkapitalens makt påvirker samfunnsutviklingen. Med økende interesse for nordisk samarbeid og fellesskap, ble det også rom for refleksjon rundt hva som binder de nordiske landene sammen.

Etter at Grønland ble erklært et dansk amt, ble den grønlandske befolkningen utsatt for flere overgrep. Dette inkluderte tvangsflytting, et eksperiment der grønlandske barn ble sendt til Danmark for å lære dansk språk og kultur, samt fødestedskriteriet som helt frem til 1990 førte til lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår for grønlendere sammenlignet med dansker på Grønland. Først i 2014 fikk grønlendere født før 1963 (1974 i Nord- og Østgrønland) som hadde dansk far, arverett m.m. etter sin far.

Under andre verdenskrig mistet Danmark kontakten med Grønland etter den tyske okkupasjonen 9. april 1940. I 1941 inngikk den danske ambassadøren Kaufmann en avtale med USA om amerikansk militær tilstedeværelse på Grønland, noe som førte til etablering av militærbaser. I 1951 ble avtalen fra 1941 fornyet uten oppsigelsesdato.

Amerikanerne har hatt en militær tilstedeværelse på Grønland siden andre verdenskrig, og USA tilbød også å kjøpe øya i 1946. Nå, med Trumps comeback, har debatten blusset opp igjen:

Donald Trump Jr. besøkte Grønland i januar, samtidig som faren hans igjen ytret ønske om å kjøpe øya. På en pressekonferanse 7. januar 2025 sa Trump senior at USA burde sikre seg Grønland – og utelukket ikke bruk av makt.

Grønland, verdens største øy, er geografisk en del av Amerika, men politisk tilhører den Danmark. USA har lenge vist interesse for øya, blant annet på grunn av militærstrategiske hensyn, geopolitiske fordeler og naturressurser.

På vårt spørsmål om hvilke store utfordringer verden nå står overfor svarer Beinta:

Det jeg ser på som det største problemet i dag er den grådigheten som eksisterer blant økonomiske makthavere. Rett nå er det militærindustrien som profitterer på den politiske utviklingen. Deres påvirkningskraft får nå en rekke land til å ruste opp. Dette vil selvfølgelig gå utover alt det andre som skal gjøres i disse landene. Det er heldigvis flere som setter søkelyset på denne grådigheten, og hvordan ressurser samles i færre og færre hender, som Thomas Piketty for eksempel.

Tidligere har du nevnt at folk i de nordiske landene har litt å gå på når det gjelder å kjenne hverandre. I hvilken grad vil du si at dette har endret seg i det siste?

Det blir nå meldt om sterk medlemsvekst i Foreningen Norden. Folk er mer nysgjerrige om livet i nabolanda, og viser et genuint ønske om sterkere nordisk samarbeid. Folk ønsker å ta vare på de verdiene som vi har tilfelles: demokrati, likhet, naturglede osv. Dette diktet som en fangstmann fra Østgrønland laget for mange år siden, gir perspektiver på grønlenderes syn vs Trumps forhold til det store, vakre og rike Grønland (her i dansk oversettelse:

Engang når jeg har lagt mig, engang når jeg er død

Vil synet jeg så betage en anden

En anden vil få det at se

Den nye slægt vil få det at se

Derfor, hev jeg efter vejret

Derfor, hev jeg efter pusten

Stærkt betaget som jeg var

Nordens dag, Grønland og grådighet

40 000 kroner - det er penger det også

Ytre Suløen inntar Molde domkirke med Elg