Når poesi blir den nye vinen
Det var mye voksent og det var mye grått hår, men skitt au. Man kan ikke annet enn å bøye seg ned i støvet og applaudere når Molde på en eksepsjonelt regntung tirsdagskveld klarer å fylle Storyville til randen med poesihungrige mennesker i forbindelse med lansering av en diktbok. For poesi er ikke alltid rock`n `roll heller. Er det vel?
Nei, ikke alltid, men kanskje i Molde oftere enn andre steder. For det ble en riktig så hyggelig affære når Moldes og poesiens Dan Børge Akerø (skrev jeg virkelig det?), Endre Ruset presenterte sin far Arne og hans 67 sider nye diktsamling, Reisa til Mjuk denne uka. Utgivelsen er forfatterens 18. etter debuten i 1973.
Far og sønn Ruset i aksjon i Storyville tirsdag kveld. Foto: Petter Haakon Pettersson.
Og som alltid når den yngste av Rusetene leder noe var det gjort plass til flere på scenen. Til tross for at programmet var betydelig strengere regissert – denne gang med en varighet på ganske nøyaktig én time – enn da Ruset junior lanserte sin hittil nyeste bok, «Stjålet venn», under Bjørnsonfestivalen i september i fjor. Da tok det fullstendig av, og det ble knapt tid til Endre Ruset selv og hans utgivelse, blant alle gjestene og innslagene. Det hele begynte nesten å ligne på en Ibsenoppsetning på et teater i Berlin. Slikt varer fort åtte timer. Men så altså ikke i Storyville tirsdag kveld, selv om man ga plass til musikalske innslag fra Hallvard Djupvik med sin stjålne kassegitar, noen av innslagene etter ønske fra hovedpersonen selv. I tillegg entret lege og forfatter Kjell Erik Strømskag scenen under seansens andre del, til det som ble en fin samtale mellom lege- og forfatterkollegene.
Kvelden ga oss naturligvis flere partier fra den nye boka, lest av forfatteren selv. Og gjennom samtalene med sønn Endre, hvor de blant andre ting kom inn på både gudstro, hallusinasjoner og frykt for hester, bød Arne i høyeste grad på seg selv med flere historier som fikk salen til å både humre og le. Familien Ruset synes definitivt ikke å være familien som skal ut og stjæle hester. Og det til tross for at Arne Ruset i 2017 ga ut «Songbok for hesten».
Hallvard Djupvik sammen med 2xRuset og Kjell Erik Strømskag. foto: Petter Haakon Pettersson.
La oss dvele litt ved hallusinasjonene. Arne Ruset har den senere tiden vært åpen om at han det siste drøye året har vært gjennom en knalltøff behandling og kamp mot en blodkreft som nesten vant. Men bare nesten. For etter cellegift og stammcellebehandling er han i dag erklært kreftfri. Det var under behandlingsperioden de nye diktene oppstod. Deler av denne tiden husker Ruset senior, på grunn av medisineringen, ingenting fra. Men skaperkraften og - evnen tok åpenbart ikke skade av den tøffe tiden. Og for en utenforstående oppleves det lite trolig at de nye diktene kunne oppstått uten de erfaringene Arne Ruset gjorde under prosessen.
Og kanskje er det slik for mange av oss; det er under stress og press vi blir mest kreative?
- Ingen bursdager varer evig, sa forfatteren selv fra scenen, med henvisning til tanker som tok plass i hodet hans under den tøffe tiden; - En vil være den siste.
Men Arne Ruset vant kampen.
Tirsdag kveld vant han sammen med sin sønn Endre også publikum under Bjørnsonfestivalens arrangement. Det kom ikke minst frem etter forestillingen da en av byens lokale bokhandlere hadde tatt oppstilling ute i foajeen med 50 eksemplarer av boka. Alle bøkene ble raskt revet bort og hovedpersonen selv signerte ivrig i vei.
