Veøya - byen som forsvant

Det er ikke akkurat en parallell til Atlantis vi snakker om, for øya ligger der vitterlig ennå, men øya i Langfjorden har hatt større betydning i tidligere tider enn mange er klar over. En ny publikasjon om øyas historie har akkurat sett dagens lys.

Denne uka var Romsdalsmuseet i samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet klar med utgivelsen «Kjøpstaden på Veøya – middelalderbyen som forsvant». Ny forskning gir oss stadig flere svar på hvordan det som tidligere kunne anses som et storsamfunn i nasjonal målestokk var organisert. Veøya var i sin tid en av 13 kjøpstader i landet og et sted med stor betydning.

Arkeolog Kristoffer Dahle sier følgende om bakgrunnen for at Møre og Romsdal fylkeskommune er med på publikasjonen:

- Vår rolle er at vi hadde et prosjekt i forbindelse med kystpilegrimsleia. Da ønsket vi å få til en litt bedre formidling av en del nøkkelpunkt langs den. Deriblant Edøya på Smøla, Borgund i Ålesund og altså Veøya. I den forbindelse hadde vi et prosjekt med å samle all informasjon om hvordan det har sett ut i tidligere tider, så vi har samlet en god del data og prøvd å visualisere det. Det kan man også se en 3D-modell av inne på Romsdalsmuseet. I den prosessen var det en del arbeid både med å gjøre undersøkelser og samle arkivdata og få forskere i snakk, for å få best mulig grunnlag til disse modellene. I 2019 arrangerte vi et seminar i Borgund der vi så på både Borgund og Veøya. For Borgund så er det et stort forskningsseminar som pågår, så vi laget en publikasjon for Veøya og rendyrket den i et samarbeid med Romsdalsmuseet og NTNTU Vitenskapsmuseet for å lage denne publikasjonen, få ut dataene og samle det i et litt mer akademisk format.

Kristoffer Dahle fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Mads Langnes - Romsdalsmuseet og Bernt Rundberget fra NTNU Vitenskapsmuseet presenterte tidligere i uka en ny publikasjon om kjøpstaden på Veøya. Her fotografert midt i en 3D-similert versjon av øya. Foto: Petter Haakon Pettersson.

Veøya - et satsningsområde for Romsdalsmuseet

NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim står bak en publikasjonsrekke kalt Vitark, og det er som den tolvte utgivelsen i denne serien boka om Veøya nå ser dagens lys, forteller Bernt Rundberget hos NTNU.

- Vår rolle er flerdelt i dette prosjektet. For det første var vi også med på prosjektet som Kristoffer snakker om, Kystpilegrimsleia, og vi var med inn for å kjøre geofysikk på Veøya for å kartlegge grunnen og for å se om vi fant noen spor etter bosetningen og hvordan det var organisert der ute. I tillegg er vi eier av publikasjonsrekken Vitark som denne boka altså gis ut i, hvor vi samarbeider med Universitetsforlaget. For oss er det veldig viktig å være med ute i regionene, for å bidra med forskning, kunnskap og ikke minst gjøre oss synlige. Vi sitter på mye store samlinger fra regionene og da blir det viktig å gi noe tilbake. Det er et kjempespennende prosjekt som det er veldig fint å få vært med på.

For Romsdalsmuseet har Veøya på mange måter blitt et satsningsområde. De seneste årene har rundt 2000 mennesker besøkt øya i forbindelse med forskjellige arrangementer. Sist sommer kunne man blant annet også oppleve den norske basslegenden Arild Andersen i solokonsert inne i steinkirka fra 1100-tallet. Den gamle prestegarden på Veøya overtok Romsdalsmuseet i 1990, og etter det har øya blitt stadig mer aktuell og interessant.

Mads Langnes, førstekonservator ved museet, forteller at de tidligere har hatt publikasjoner om både kirka og prestegarden på øya.

- Men så er det denne berømte eller mytiske kjøpstaden, eller byen på Veøya, som alle har hørt om, men som ingen har sett. Og fremdeles; når du kommer ut dit så ser du den ikke, for den forsvant rett etter Svartedauden på midten av 1300-tallet. Det var 13 plasser i Norge som var omtalt som by eller kjøpstad i Norge i middelalderen, og Veøya var en av dem. Det er selvfølgelig spennende. Så da ville også vi ved Romsdalsmuseet være med på dette for vi er jo med på å forvalte øya.

Fra boka:”Hvor lå den beste tomta i by`n? Sørvågen med Williamsborg og Peterskirka i bakgrunnen, med kirkegård 1 til høyre, foran låvebygningen. Foto: Kristoffer Dahle, Møre og Romsdal fylkeskommune.

Woodstock på Veøya

Langnes forteller videre at Romsdalsmuseet ønsker flere besøkende til Veøya.

- Vi har satset på Veøya de senere årene og hatt en rekke arrangement der på sommerstid, noe som er kostbart for museet. Båtskyssen er utfordringen, så du vil aldri kunne dra store masser ut dit. Vi har likevel lagt ned en del tid, krefter og økonomi på arrangementer. Og det har vært populært. Romsdalsmuseet har flere avdelinger, men det er uten tvil Veøya folk synes er mest interessant. Det er et eller annet med både historie og stemningen og kulturlandskapet – både det folk ser og det de ikke ser der ute, som trigger.

Ifølge Langnes var det på 70- og 80-tallet en myte om at Veøya, det var først og fremst høyt gress og mye flått. Men den stemmer ikke lenger.

- Det har blitt mer fristende å komme ut dit de senere årene etter at villsau begynte å beite landskapet. Nå er det veldig delikat der. Både for de som kommer på arrangement, men også for de som kommer dit med egne båter. Det er fine kaianlegg der ute og enkelt å gå i land. I landskapet er det plassert en del informasjonstavler som gjør det enklere å ferdes rundt på øya på egen hånd og likevel få en del kunnskap og informasjon.

Men kan det ikke også bli for mange mennesker på et slikt sted? Det er jo på mange måter en masse skatter som ligger der ute.

-  Slik som jeg opplever er ikke det et tveegget sverd pr i dag, nettopp på grunn av tilgjengeligheten. Det kommer seg ikke folk i tusenvis ut dit. Det er ikke Barcelona eller Venezia. Men det kan kanskje være litt utfordringer i forhold til arkeologien.

Det er Kristoffer Dahle og arkeologene som ofte gjør disse vurderingene.

- Det som nevnes om transporten ut dit begrenser tilstrømningen, og så er det også ganske robuste ting , det er ikke så skjørt som for eksempel helleristningsfeltene og andre ting som kan være mer sårbart. Men akkurat i dag er det ikke noen utfordringer rundt dette. Vi hadde det med sauene og tråkkene deres da de kom, men nå går de ikke inne på kirkegården lenger, slik som før, da ble det mye møkk rundt kirka og de rev ned murer og slikt. Nå er det ordnet og ting er på stell.

Og man skal ikke mer enn knappe 100 år tilbake i tid for å finne sist gang det var virkelig «mye» folk på Veøya, forteller Mads Langnes.

- Min kollega Morten Øveraas skriver litt om Veøya sin plass både i nasjonal og lokal historie de siste par hundre årene, hvordan den er brukt både i nasjonsbyggingsprosessen og ikke minst også i lokal identitetsbygging, for vi har jo virkelig hørt en del om Veøya. Og i artikkelen til Morten Øveraas ser vi noen bilder fra store stevner på midten av 1900-tallet, og da var det mellom tre og fem tusen deltakere. Det var helt Woodstock. For å få folk ut dit på den tiden så tok de ferga på Langfjorden ut av drift for å bruke den til Veøya. Det hadde nok ikke gått i våre dager.

Fra boka: Historisk tur til Veøya 06.07.1927. Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv.

Ikke grav ut alt!

Den nye publikasjonen gjør det mulig for publikum å bli bedre kjent både med det Veøya vi har i dag, men ikke minst med den øya som i sin tid var en viktig kjøpstad. Ennå gjenstår mange spørsmål, som ny teknologi senere kanskje vil kunne bidra til at blir ytterligere belyst og muligens også besvart. Også den senere tids funn har hatt god hjelp av at verden har gått videre. Kristoffer Dahle forteller at både geofysikk og droner har vært viktig i arkeologenes arbeid den senere tiden.

- Det har bidratt til at vi begynner å få et ganske tydelig bilde over hvor på øya bebyggelsen har vært tettest. Og det er én spesiell bygning, en ganske stor bygning på toppen i prestegardshagen som er av særlig interesse. I følge skriftlige kilder, som Mads har jobbet med, så vet vi at det har vært en kongsgård der. Det finnes tre brev av den typen Mads refererer til, som omtaler kongsgården. Der er det også en innhengning som ikke er kirke, for det er ikke graver der, så det er en større bebyggelse på toppen som er litt kongen på haugen. Det tolker vi til å kunne ha sammenheng med kongsgården.

Og noen spørsmål man gjerne skulle hatt besvart vil vel alltid bli hengende igjen, men kanskje kan ny teknologi bringe oss videre senere?

- Mange av resultatene i denne publikasjonen er på grunn av nye arkeologiske metoder, det er ikke bare den klassiske gravingen. Her er det georadar, det er digitalt, det er skanning, det er røntgen og i det hele tatt analyser som er på et annet nivå enn de første utgravingene på 1950-tallet. Da var det klassisk graving, sier Mads Langnes.

Så hva da om 50 år, arkeolog Kristoffer Dahle – kan vi bli klokere da?

- Ja, og det er jo litt av årsaken til at vi som kulturvernmyndigheter sier «ikke grav ut alt». For om alt hadde vært gravd ut for 150 år siden så hadde vi ikke hatt noe å bruke den nye teknologien på.

«Kjøpstaden på Veøya – middelalderbyen som forsvant» er å få kjøpt på Romsdalsmuseet.