Vi suser gjennom tiårene, alle mann.
DeLillos på Bjørnsonhuset
Det begynner å nærme seg 40 år siden de spilte her første gang. Gorbatsjov var sjef i Sovjetunionen, Ceausescu i Romania, Berlinmuren stod stadig støtt og Moss vant norsk toppserie foran Molde på andre plass (vi er nok en del som husker det forsmedlige 2-0 tapet i siste serierunde hjemme mot nettopp Moss.1987, det er lenge siden, det.
Så langt tilbake i tid vi må for å finne første gang deLillos spilte i Molde. Konserten fant sted i Alexandrakjelleren. Undertegnede kan skryte på seg å ha vært tilstede, og er noe usikker på hvor mange andre av de rundt 200 som tok turen til Bjørnsonhuset sist helg som var med den gang da. For det var noe skakt og rart med deLillos (også) den gangen. Man lo litt av Lars Lillo Stenbergs litt klumsete måte å synge på og hvorfor i all verden skulle man ta et band som ofte opptrådte i pyjamas seriøst? I 1987 var det stort sett new-wavere og studenter som omfavnet bandet.
Vel, i dag blir de tatt seriøst og i Bjørnsonhuset fikk vi også servert av de eldste klassikerne som Suses avgårde og Tøff i pyjamas. Det at bandet på denne turneen, kalt deLillos vakreste, insisterer på å spille for et sittende publikum påvirker sannsynligvis hvilket publikum som kommer på konsertene. I alle fall var det en merkbart høyere snittalder på folka som satte seg ned på stolene i Bjørnsonhuset kontra det publikummet som kom på konserten i det gamle Kulturhuset for et års tid siden.
I utgangspunktet var jeg skeptisk til hvordan deLillos ville funke i en stolrigget Bjørnsonsal, men mine bange anelser ble gjort til skamme. For deLillos anno 2024 krever ikke nødvendigvis stage-diving. Langt der i fra. Så der satt vi da, gjennom en drøy time før bandet gikk av scenen, og det var bare hyggelig. Og det var det nok også meningen at det skulle være. Jeg tror ingen av oss savnet stagediving.
Mindre hyggelig ble det ikke da bandet kom på scenen for en ganske generøs runde med ekstranumre. Og som et lokalt publikumsfrieri, som bandet har hatt på vært stoppested på turneen, innledet de seansen med ekstranumre med å trekke Moldejenta Solveig Fjellsjø opp på scenen til en duett med Lars Lillo Stenberg selv på låta Halveis rundt jorden. Og frieriet ble satt pris på at et entusiastisk publikum.
Nå som vi den senere tiden har mistet både Ole Paus og Lillebjørn Nilsen trenger vi Lars Lillo Stenberg og deLillos mer enn noen gang. Greit da å vite at de planlegger et dobbeltalbum som skal ut i januar 2025.
Som et apropos kan det nevnes at da bandet gjennomførte turneens siste konsert i Kristiansund dagen etter, spilte de 20 minutter lenger enn de gjorde her i Molde. Så får vi tenke og mene hva vi vil om det.
Publikumsreaksjoner
Liv Synnøve, Molde:
Jeg synes det var veldig herlig, fine vibber. En lun humor med eksplosjoner inne i mellom. Og gitarspillingen! Det var helt fantastisk. Jeg har hørt dem før, men det er lenge siden.
Esther, Molde:
Denne konserten hadde jeg gledet meg til lenge og jeg synes den var knallbra. Veldig artig å høre mange låter jeg aldri hadde hørt før, men det var jo skikkelig i deLillos ånd. Og så fikk vi de gode, gamle kjente slagerne på slutten og da tok det helt av. Helt kanon.
Odd Arne, Hjelset:
Jeg synes det var en deilig konsert med sanger som tar deg litt. Hvis du får med tekstene så er det så mye fine dybder i det. Og de sangene vi fikk høre i dag er jo ikke sanger som flesteparten hører så ofte på konsert. Jeg synes de gjorde en kjempeversjon av Klokken er mye nå, det var veldig suksessfylt. Og så fikk jeg se at kona tørket bort en liten tåre i øyekroken, og det var verdt det, bare det.