Back to the 80`s med deler av Mezzoforte

Det er umulig å ikke kose seg med denne musikken, selv om halvannen time kanskje kan bli i lengste laget, selv for en som digger slapping bass og synth.

Torsdag var det klart for et funky sett på Storyville Jazz Club. Kåre Kolve Fusion Quintet består av musikere med variert bakgrunn og lang fartstid i forskjellige funkband. Eythor Gunnarsson på keys, Torstein Lofthus på trommer, Jonny Sjo på bass, og Bernt Rune Stray på gitar, er de utvalgte som Kåre Kolve har fått med seg til sitt nyeste prosjekt. De entret scenen og gikk rett på en funky groove og catchy melodi, og publikum ble satt i en tidsmaskin og tatt med tilbake til 80-tallet for kvelden. Foran både saksofonist Kåre Kolve og gitarist Bernt Rune Stray lå det pedalbrett som de lekte seg med for utvidede effekter, og selvfølgelig var også keys og synth kledd i 80-tallskostymet for anledningen.

Kåre Kolve Fusion Quintet i Storyville sist torsdag. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.

De første numrene holdt et jevnt funky groove, mens tredje nummer var mer «latino» i rytmene. Låta hadde passende nok fått arbeidstittel «Latino albino», fordi Kåre Kolve følte seg så «hvit» når han jobbet med latin-rytmer. Rent musikalsk var det også slik det fremsto; underlaget spilte de svingende rytmene, mens saksofonisten, «albinoen», holdt seg til en mindre svingende, og mer funky melodi. Videre besto settet av låter skrevet som hyllester fra Kåre Kolve til noen eller noe som betyr mye for ham. Mye av konserten ble derfor en personlig historiefortelling om en saksofonists både private og musikalske liv. To av numrene var hyllester til barna hans; «Funky Simon» og kveldens eneste ballade, «Marit’s evening song», og et nummer hadde det engelske navnet på gata han bor i. Videre hadde han en hyllest til en tidligere studiekamerat i Trondheim som gikk bort altfor tidlig, Mr. Ruff. Mot slutten fikk vi en hyllest til hans ungdomsidoler, Jeff Beck og Jan Hammer, «HammerBeck». Her ble det flere utfordringer for publikum, med mer komplekse akkordskjema og soloer, og bandet fikk også leke seg litt mens Kolve gikk til side. Alle pedaler og effekter sto på max, og bandet så ut til å kose seg mer og mer i takt med at pedalene ble skrudd opp.  

Rundt 80 publikummere hadde tatt turen til Storyville. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.

Det ble fort klart at disse gutta har hatt sin musikalske oppvekst på 80-tallet, og at den funky musikken er deres ungdomskjærlighet som de nå har funnet tilbake til. Mye av publikum så også ut til å ha vokst opp på 80-tallet, og nøt å få være med på denne reunionen og mimre tilbake til tiden hvor synth, elektronika, og funk var det helt store. Og hvem har vel noensinne blitt i dårlig humør av å lytte til Mezzoforte og Koinonia? Det er umulig å ikke kose seg med denne musikken, selv om halvannen time kanskje kan bli i lengste laget, selv for en som digger slapping bass og synth. For min del ble det til slutt på tide å sette seg inn igjen i tidsmaskinen og lande tilbake i 2024, men alt i alt var det likevel en herlig og mimrende kveld, selv for en som er født mange tiår etter synthens opprinnelse.