Dykdypp: Hubros nye drømmeprosjekt?
Lørdag 2.november avsluttet Dykdypp sin turné på Fuzzy platebar i Molde. Vi tok en prat med bandet etter konserten for å høre om hva som skjer videre og hva de synes om jazzmiljøet i Norge.
Foto: Samuel Pettersson
Dykdypp består av:
Åsne Ausen Fossmark – saksofon
Selma Edwards Granly – cello
Arin Myklebost Gran – elgitar
Johannes Burns Lykkås – kontrabass
Linus Hanem Solvang – trommer
Arin, Selma og Johannes.
Foto: Samuel Pettersson
Dette er siste stopp på turneen, hvordan har den vært for dere, og hvordan er det å komme tilbake til Molde?
Vi har jo hatt nesten ett års pause nå, den siste konserten vi spilte var i desember i fjor, før vi dro på turné . Så det har vært gøy å komme tilbake materialet og ferdigstille låtene vi har skrevet de siste årene. Vi har hatt en turné med seks konserter, i tillegg til studio - det har vært kjempegøy. Vi har liksom fått sveiset ting skikkelig sammen som en gruppe, det har vært fantastisk. forteller gitarist Arin.
Det har vært veldig morsomt, vi er slitne men lykkelige, supplerer Selma med et smil om munnen.
Dere har vært i studio, hvor var dere, og kan dere fortelle litt om prosessen?
Vi var i Øra studio i Trondheim, hvor vi jobbet med Jo Ranheim som tekniker. Vi var der i to dager rett før vi kom hit, og fikk ferdigstilt alt sammen. Vi var redd for å få dårlig tid, men vi hadde omtrent tre timer til overs, og begynte å legge på gonger og plystring og sånn, så det viste seg at vi hadde mer enn nok tid. Det gikk superfint, vi fikk spilt inn ni låter og det var veldig hyggelig, forteller Selma.
Når kan vi forvente å få høre dette, både i fysisk og “psykisk” format som dere nevnte?
Vi har en liten prosess igjen med både miksing og mastring, og vi har lyst å få gitt det ut på et label. Vi har med andre ord litt arbeid igjen, administrative ting som å ta kontakt med folk og ordne det ene og det andre. Aller tidligst vil jeg tro til våren, eller sent på våren, eventuelt i løpet av sommeren. Hvis alt går etter planen, forteller Arin.
Er det sånn at hvis vi melder nå at vi gjerne vil gi ut på Hubro så kanskje de ser det? spør Selma håpefullt.
Kanskje de sier ja! Kontakt oss Hubro! meddeler trommeslager Linus lattermildt.“Dykdypp” Hubros nye drømmeprosjekt, sier Arin med et smil om munnen-
Foto: Samuel Pettersson
Mange av dere kommer ut fra NTNU. Kan dere si noe om hva jazzlinja på NTNU betyr for utviklingen av norsk jazz?
Tre av oss går på NTNU. Det har vært en veldig viktig tiltak for jazznorge, at de har vært først ut som jazzkonservatorium - de har fått jazz til å bli mye mer seriøst. Og det har smittet over på andre byer også, som Bergen hvor Arin studerer. Så det har vært en veldig viktig faktor, forteller Åsne.
Det som er spennende nå er å se hvordan alle de ulike jazzmiljøene i Norge, hvordan de er forskjellige, og hvordan det bidrar til å utvikle til å jazzen over hele Norge. Man kan på en måte høre distinkte sounds fra de ulike skolene. Jeg føler det bidrar veldig til å utvikle Norsk jazz, supplerer bassist Johannes.
Det har blitt et veldig stort miljø, og det er kultur for å følge med på studenter over hele Norge som holder på med jazz, og det er utrolig kult. Mange av oss møtes for eksempel i Molde, under jazzfestivalen, det er et slags årshøydepunkt og knutepunkt for miljøet.
Foto: Samuel Pettersson
En av låtene dere spilte byr på en slags interaktiv koreografi, kanskje ikke helt det vanlige innenfor jazz musikk men veldig gøy. Hvordan oppstod dette?
Det er vel ikke en veldig dyp og gjennomtenkt idé, men jeg har bodd i Mosambikk ett år, der har de et litt annet forhold til musikk. I Norge er kanskje den vanlige konsertgåeren vant med å kjøpe seg billett, kjøpe seg en øl og sette seg ned i ro og mak for å lytte - og det er fint å lytte altså. Men i Mosambikk skal alle liksom med, selv om du ikke spiller. Man skal være med å danse, og da oppstår det en veldig kul stemning i rommet; når alle er med og føler rytmen. Dansing er jo sunt for både kropp og sjel, så det aktiverer publikum veldig. Jeg syns det er fint at man kan være med eller delta i musikken selv om man ikke spiller selv. Jazzen er egentlig dansemusikk, forteller Arin.
Noe mer dere vil legge til?
Vi vil gjerne legge inn forespørsel om å bli med på hovedprogrammet til Moldejazz, avslutter et unisont Dykdypp.
