Da Molde fikk drosjesentral under krigen

Med tillatelse fra utgivere og forfattere publiserer vi her kapittel 6 i boka om Moldes drosjehistorie som akkurat har kommet ut.

I 1943 annonserte «ortskommandanten» at det var opprettet en drosjesentral i Molde. Dette er en svært viktig milepæl i Moldes drosjehistorie.

Bombingen la deler av Molde i ruiner. Den 1.juni 1940 stod det i RB at de fleste forretninger har skaffet seg foreløpige lokaler i strøkene i Romsdalsgata,  Fannestrandsvegen, Strandgata og Frænagata. «Drosje- og lastebilene har holdeplass på Godtfred Lies plass.»

2. verdenskrig førte til mangel på blant annet dekk og bensin. Den 24. august 1940 annonserte Konrad Sund at kjøringen som følge av bensinmangel var innstilt til 1. september. Knottgenerator, vedgassgenerator og karbidgenerator var alternativ til bensin. For å installere generator måtte man i 1941 søke transportutvalget om tillatelse, ifølge formann for Transportutvalget i Romsdal, ingeniør T. Haukebø (RB, 1.3.1941).

Faksimile Romsdals Budstikke 24.august 1940.

Automobilfirma Bj. Rødseth var forhandler av Strømmen universalgenerator, og reklamerte for vedgassgenerator til drosjer. Front- og bakmontering kostet 2150 kroner. «Nu koster kjøring med STRØMMEN vedgassgenerator i brensel under det halve av bensin» skrev de i en annonse i RB 13. oktober 1941. Men alternative drivstoff var også til besvær. Det var ikke uvanlig med eksplosjoner. «I formiddag skjedde det en liten eksplosjon i karbidgeneratoren på en drosjebil. Heldigvis kom ingen til skade, men lufttrykket var så sterkt at sjåføren ble kastet overende», meldte RB 11. august 1944.

Sund og Strande selger seg ut

På 1940-tallet kom det nye, store aktører på banen, og to av de tidligere, profilerte eierne solgte sine drosjevirksomheter. Konrad Sund var først ut med å selge. Den 26. september 1941 annonserte han i RB at drosjeforretningen med biler og garasje var til salgs. En drøy måned etter, den 29. oktober, meddelte han at «Molde drosjer Sande og Rødset» hadde overdratt hans drosjeforretning. «Herved meddeles at jeg har overdratt min drosjeforretning til Sande og Rødset, idet jeg takker for den tillit som er meg vist, ber jeg denne overført til de nye eiere», skriver han. Erling Rødseth forteller at det var Per Sande som opprinnelig kjøpte drosjeforretninga sammen med Rødseth-brødrene. Kjell Bjørn Sande, sønn av Per Sande, har fortalt at faren var født i 1917 og var bosatt på en gård i Sandsbukta. Han fikk løyve for lastebil allerede da han var 18 år, i 1935. Han kjente til Rødseth-brødrene fra før, blant annet gjennom skihopping. Drosjeforretninga Sande og Rødseth eide en Buick, og Per Sande brukte denne bilen til å brøyte veien over Skaret om vinteren. Per Sande trakk seg imidlertid ganske tidlig ut fra drosjevirksomheten. Det var litt tilfeldig at han valgte å gjøre dette. Han hadde godt innkomme fra lastebilvirksomheten, og valgte å satse på denne som sin hovedbeskjeftigelse.

Året etter var det Leif Strandes tur. «Mine drosjebiler er fra den 13/3 solgt til brødrene Mauset, som forsetter drosjevirksomheten med samme telefonnr. 155. Jeg vil i denne forbinnelse bringe mine hjerteligste takk til alle som velvillig benyttet mine drosjer og jeg anbefaler dem fremdeles om å benytte telefon 155 – brødrene Mauset», skriver Strande i annonsen, og opplyste at han skulle fortsette med sitt vulkaniseringsverksted (RB, 16.3.1942).

1943 – et merkeår: Molde får drosjesentral

Tidligere drosjesjåfør, Rolf Monsen, forteller at hans far, Sigurd Monsen, kjørte drosje under krigen. De tyske soldatene skulle ofte kjøres til anleggene i Bud, på Vevang og Julneset. Tyskerne forlangte etter hvert samling av drosjeeierne for å ha ett nummer å ringe til når de skulle bestille drosje, forteller Monsen. Dette kravet skulle få betydning for Moldes drosjenæring. I RB den 16. januar 1943 har «Transportutvalget i Molde» rykket inn en annonse som orienterer om følgende:

«Etter krav fra Ortskommandanten i Molde opprettes fra og med 20. januar 1943 et felles kontor for drosjebilene i Molde. Fra samme dato skal det oppkreves en avgift av 5 % av hver turs kostende til dekning av kontorets utgifter. Alle bestillinger av drosje skal gå gjennom dette kontor og må være innkommet 1 dag før turen skal utføres. Bruk av drosje uten kontorets formidling er forbudt. Ordinær kjøring kan utføres inntil 1 mil ut fra Molde og i tiden 8-23 på hverdager og inntil kl. 16 på lørdager. Etter den tid og på søndager utføres ikke kjøring. (...) Kontorets lokaler er i Romsdalsgt. 3, 1. etasje. Telefon nr. 750. Kontorets ledelse er inntil videre overdratt herr drosje-eier Peder Mauseth, Molde.»

Molde har for første gang en felles drosjesentral, med felles nummer og med sin første leder: Peder Mauseth.

Østre del av sentrum, ved Trelastgården – i bakgrunnen Romsdalsgata 3. Vi ser Magnar Rødseth (1920-2001) nærmest drosje T-2620 (Chevrolet 1936-37-modell som tilhørte Brødrene Rødseth.) Til venstre en ukjent kollega. Bildet er tatt seint under krigen. Foto: Einar Rødseth.

Slutten av krigen

Som tidligere nevnt, solgte Leif Strande sin drosjevirksomhet i 1942. Ifølge Terje Røbekk hadde Strandes vulkaniseringsverksted gått tapt tidligere under krigen. Det brant ned under bombinga av Molde i aprildagene i 1940. Leif Strande fortalte at han fortsatte å kjøre drosje under hele krigen, sannsynligvis som leiesjåfør etter at han solgte sin egen drosjeeiervirksomhet. Han kjørte en del tyskere med drosjen under krigen. Det var gjerne offiserer. Strande fortalte også om en spesiell episode helt på slutten av krigen. Han kjørte en tysk offiser av høy rang til Kviltorp. Tyskerne hadde her sin topphemmelige leir for enmanns Bieber-ubåter som forsvar mot alliert invasjon i Romsdalsfjorden. «Nå er det på slutten, nå reiser vi», sa offiseren til drosjesjåføren.

Helårs- og halvårsbevillinger

I 1945 avviklet Aarø Auto drosjetrafikken. Myndighetene tildelte da løyvene for drosje til den enkelte sjåfør, som ble drosjeeier (Haukebø & Rødseth gjennom 90 år). Politimester Sverre Hoem ved Molde politikammer var ute med følgende opplysning i RB 9. april 1946: «I tiden fra og med 10. til og med 24. april 1946 er liste over søkere til drosje- og lastevognbevillinger utlagt til gjennomsyn på politikammerets ekspedisjonskontor.» Han ba om at de som hadde innvendinger mot noen av søkerne måtte framkomme med disse skriftlig. «Anonyme innvendinger godtas ikke», la han til.

Molde og omegn Drosjeeierforening stiftes

20. november 1945 ble første møte i Molde og omegn Drosjeeierforening avholdt. I et utdrag fra møtet står det at de fleste drosjeeiere i Molde og omliggende distrikter var til stede. Det ble enstemmig vedtatt å danne drosjeeierforening for Molde og omegn. De som ikke var til stede på møtet tegnet seg seinere som medlemmer. Initiativet ble tatt av «Herr drosjeeier Ruben Myren». «Foreningens formål er å fremme godt forhold og sammarbeid mellem medlemmene og skaffe sunde og levelige vilkår for drosjetrafikken og deres utøvere. Formann ble Ruben Myren fra Bud. Sekretær Peder Mauset, Molde. Kasserer Jakob Eide, Eide. Styremedlemer Rasmus Lossius, Gimnes, Leif Gaustad Eidsvåg.» (Kilde: Molde og omegn Drosjeeierforenings arkiv, utdrag fra møte 20. november 1945).

Fra 1948: Samferdselsnemnder

I 1947 kom Samferdselsloven som fastsatte behovsprøving og løyveplikt for all persontransport utenfor rute. Samtidig ble prisreguleringen overført til Prisdirektoratet. Først i 1993 skulle det bli fastsatt landsdekkende maksimalpriser. Da hadde Prisdirektoratet blitt til Konkurransetilsynet (Lokalhistoriewiki.no).

Fram til 1947 var det trafikkavdelingene i politiet som forvaltet oppgaver knyttet til organisering og regulering av drosjene og drosjebevillinger. Etter ny samferdselslov i 1948 ble drosjemyndigheten flyttet til nemnder i fylkene, og politiets oppgave ble å gi innstilling til disse nemndene, står det i Historien om norsk drosjeregulering (ridesite.wordpress.com).

16. august 1949 viser RB oversikt over drosjebevillinger i Molde. Det er ti helårsbevillinger: Brødrene Rødseth (2), Brødrene Mauseth (4), Sigurd Monsen, Kåre Berge, Arthur Aarø og Paul Olsen, i tillegg til to halvårsbevillinger: Brødrene Rødseth og Brødrene Mauseth.

Brakkebyen Molde! Frisør Mally Hemnes sin brakke flyttes til sørsida av Storgata. I slutten av 1948 flyttet Molde Drosjesentral inn i denne brakka. Ved siden av på vestsida ser vi Ole Bernhard Raknestangen sin kiosk. Foto: Jon Bjordal/Romsdalsmuseet.

Brakketilværelse på sørsida av Storgata

Etter bombinga av Molde i aprildagene i 1940, var byen i gjenoppbygging etter krigen. Gjenoppbyggingsbyen var preget av brakketilværelse for mange virksomheter. Brakkene ble gjerne også flyttet på, f. eks. når tomta hvor brakka stod skulle bebygges eller mer attraktive steder for forretningsdrift ble ledige. Dette gjaldt også byens drosjer. Tidligere drosjeeier Pelle Olsen har fortalt at drosjenes første tilholdssted i Molde etter krigen, var i en brakke på sørsida av Storgata. Brakka lå på tomta hvor Storgt. 12-14 ligger i dag, vest for A. Lønseth-gården, og med fasade ut mot gata. Det var Halstensen-familien som eide tomta hvor drosjebrakka lå. Vest for drosjebrakka, drev den blinde Ole Bernhard Raknestangen kiosk. Steinar Halstensen har fortalt at Raknestangen lånte denne kiosken av grunneier Halstensen. Den dyktige amatørfotografen Jon Bjordal har tatt bilder som viser brakka som seinere skulle bli byens drosjesentral, under flytting til tomta på sørsida av Storgata. Terrenget fra gata ned mot tomta var skrått, og brakka ble satt på pæler i denne skråninga. Jon Bjordals bilde av brakka på plass på sørsida av Storgata, viser også at firma A. Lønseth AS på det tidspunkt holdt til i en brakke. A. Lønseth AS sin nye bygård i Storgata 16-20 stod ferdig i 1949. Jon Bjordal sitt bilde må dermed være tatt noen år før dette. «Damefrisørsalong Permanent Mally Hemnes» og «Barber» står det på skiltene på brakka som flyttes. Mally Adele Hemnes Foss (1914-1994), drev frisørsalong og fotpleie i denne brakka allerede i desember 1940. Først på nordsida av Rauma Saftpresseri-bygget (Storgata 11). Så ble brakka flyttet fram til nordsida av Storgata, øst for Saftpresseriet. Så ble den flyttet videre til sørsida av storgata.

 Mally Hemnes fortsatte å drive sin frisørforretning her. I annonse i RB16.12.1948 meddelte hun at «Min damefrisørsalong er tilflyttet Salslagets nybygg ved siden av Kneippbrødfabrikken.» Etter dette gjorde denne brakka tjeneste som byens drosjesentral.

 Drosjene stod parkert etter tur langs Storgata utenfor denne brakka. Pelle Olsen har fortalt at det i den første tida ikke var noen ansatte utenom sjåførene ved drosjesentralen. Det var vanligvis lite å gjøre for sjåførene, og det var som regel sjåfører til stede i brakka som tok telefonen når noen ringte sentralen. Dersom det unntaksvis hendte at alle fikk kjøreoppdrag, dro de ut og det var ingen som tok telefonen på sentralen.

“Moldes drosjehistorie - fra fløttmenn og vognskyss til drosche og taxibiler” er forfattet av Knut Even Isaksen, Rigmor Sjaastad Hagen og Geir Seth. Boka koster 449 kroner og kan kjøpes hos Ark.