En kveld med store kontraster i Storyville torsdag kveld
Denne uka fikk Storyvilles publikum oppleve to band som opererte innenfor vidt forskjellige sjangre. Vi fikk mye forskjellig å rette oppmerksomheten mot, med stikkord som tradisjon, kvalitet, introvert og ekstrovert spillestil.
Første band ut var Aila Trio, som består av kontrabassist Aila Georgia Mae Wartel Collins, saxofonist Karl Hjalmar Nyberg, og trommeslager Andreas Winther. Bandet ga i 2019 ut albumet «Ailo Trio», som du kan høre her og i 2023 albumet «Shaped by sea waves» som du finner her.
Publikum fikk oppleve en moderne jazztrio, som ga hver musiker stor individuell frihet, men likevel var samspilte. Bandet fremsto svært introvert, med lukkede øyne, og minimalt med publikumskontakt. Mellom noen av numrene var det heller ikke lagt opp til applaus, musikerne holdt seg helst helt i ro og rettet seg innover mot musikken og hverandre. Selv om de ikke kommuniserte visuelt med hverandre, var det tydelig at alle tre var gode lyttere. Bandet kommuniserte gjennom musikken, lyttet og gav hverandre rom til å utfolde seg. Ingen overdøvet eller tok større plass enn andre, men lot rommet fylles av de ofte minimalistiske musikalske virkemidlene. Det var likevel noen utspring fra det minimalistiske og rolige, særlig når «kjøkkenavdelingen», som slagverket ofte blir kalt, fikk utfolde seg. Her ble det spilt på både stikker og visper, kjøkkenkluter, marakaser og tamburin.
Aila Trio i Storyville torsdag. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
Noe særlig eksperimenterende og overraskende var det likevel ikke, denne trioen lignet noe man har opplevd før. Men så kommer jo også spørsmålet om det er nødvendig at alt man hører skal være originalt, nyskapende, og eksperimenterende, eller om det faktisk nettopp er en trygghet i å få høre en trio med dyktige musikere gjøre noe som er inspirert av de har hørt av andre før seg. Likevel skulle jeg personlig ønsket meg noe mer oppmerksomhet mot publikum, i hvert fall nok til å presentere bandet, numrene, og å ønske applausen velkommen.
Neste band ut var Kåre Nymark Jr. Quartet. Nymark Jr. er en kjenning, og «alle» som er vokst opp i korps har vært på korpskurs med ham på et eller annet tidspunkt, meg selv inkludert. Det var derfor et gledelig gjensyn å få høre ham spille i kjent og kjær stil. For apropos originalitet og nyskaping, så er det alltid en trygghet å få høre tradisjonell jazz. Uansett hvor «ny» den enn måtte være, så er denne musikken alltid forutsigbar, gjenkjennelig, og konservativ (på en positiv måte). Den bygger videre på en tradisjon som oppsto i New Orleans for over 100 år siden, og er dermed lett å like og lett å kjenne igjen. Med seg på scenen hadde han pianist Anders Aarum, kontrabassist Jens Fossum, og trommeslager Elias Tafjord. Bandet er faktisk på plateslipp-turné, og albumet Happy go lucky slippes i dag, fredag 15. november. Du kan høre det her.
Kåre Nymark jr med sin kvartett i storyville torsdag kveld, Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
Jazzen er en form for tradisjonsmusikk, som holdes i live av de som spiller den. Og dette gjelder for begge kveldens band, som på få måter var like, men som likevel har noe som er grunnleggende likt. Aila Trio var moderne, med en fri form, et minimalistisk sceneuttrykk, og en introvert spillestil, mens Kåre Nymark jr. Quartet var tradisjonell, med faste og forutsigbare former, og en ekstrovert spillestil. Begge band er likevel del av en større jazztradisjon som holdes i live gjennom nettopp denne typen kvelder, hvor musikken spilles og føres videre til et publikum. Både den moderne jazztrioen og den tradisjonelle kvartetten har vi hørt før, men vi kommer ikke alltid på jazzklubb for å høre noe nyskapende og originalt. Noen kvelder er det godt å komme til Storyville for å være del av tradisjonen som jazz er; formidling av musikk som bygger på en lang og stolt tradisjon. Ingen jazzmusikk er ny, den bygger alltid videre på det som kom før. Og denne kvelden var en god påminner på jazzens eksistensgrunnlag, fra det helt tradisjonelle til den litt mer moderne.
En som likte godt det han hørte, var Dag Magne Berge, en flittig publikummer på jazzklubben. Han mente det var vanskelig å sette ord på musikken til Aila Trio, men at det var som om de hadde mye energi som var pakket inn, og banket på for å få lov å komme ut. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
