En artist på veg mot stjernene besøkte Storyville

Hun er ennå ikke kjent for veldig mange, men denne uka viste Sanyu og bandet hennes for alle som kom på konserten hennes at de mener alvor.

Torsdag fikk ivrige Storyvillepublikummere høre en komet på scenen, som alle som var til stede denne kvelden er helt sikre på at vi vil høre mer fra i årene som kommer. Sanyu, artistnavnet til Sanyu Christine Nsubuga, presenterte først et sett med rykende fersk musikk, så fersk at den enda ikke er innspilt, etterfulgt av sanger fra EP-en «Now you hear it» fra oktober 2024.

Torsdag denne uka hadde Storyville besøk av kometen Sanyu Christine Nsubuga. Foto: Samuel Pettersson.

Konserten var del av en lengere internasjonal turné i både Tyskland, Danmark og Norge, før bandet skal i studio om bare et par uker og spille inn mye av musikken som vi fikk høre denne kvelden. For moldensere var det også et ekstra kjekt gjensyn med vår egen lokale Rino Sivathas på trommer. Videre besto bandet av Kristina Fransson på trompet og Joachim Mørch Meyer på kontrabass.

I tillegg til alle bandmedlemmenes «hovedinstrumenter», fikk vi også presentert en hel instrumentpark av forskjellige bi-instrumenter denne kvelden. Særlig var det de elektroniske instrumentene som fikk stor plass, og i konferansierens introduksjon fikk vi høre at lydtekniker Knut Morten Kårevik hadde satt rekord i antall tilkoblede enheter denne kvelden. Ikke så rart, for hver av musikerne hadde minst en elektronisk «dings», til å styre effekter og egne outputs. Musikken bar preg av å være nettopp både spilt på akustiske og elektroniske instrumenter. Særlig vil jeg trekke frem det første settets fjerde nummer, «Lenga» (ikke utgitt ennå ), som ble innledet med Sanyu som spilte en bossa-rytme på akustisk gitar, etterfulgt av sang. Gradvis ble sangen bygget opp av flere og flere instrumenter og effekter, som etter hvert ble så omfattende, at det ble bygget en slags lydmur rundt Sanyu. Men fortsatt sto hun der, med gitaren, og spilte den samme rytmen og fortsatte å synge. Det var som at denne lydmuren isolerte henne fullstendig, og bare om man lyttet ekstra godt etter, kunne man fortsatt høre både gitaren og sangen. Uten å vite hva sangen egentlig handlet om, tolket jeg dette som en konkretisering i musikken av hvordan man føler seg når verden rundt en oppleves som støyete, men likevel ikke i veien, og man bare må gjøre det man kan for å fortsette som før, og komme seg videre til støyen går over. Mot slutten av sangen forsvant de øvrige instrumentene, og igjen sto Sanyu med gitaren. Både musikalsk og filosofisk en flott prestasjon, som jeg er spent på å høre som innspilt versjon.

Mye dingser å holde styr på i Storyville torsdag, både for lydmann og musikere. Foto: Petter Haakon Pettersson.

Rino Sivathas fra Molde er med i mange interessante konstellasjoner om dagen. Bandet til Sanyu er også et slikt. Foto: Samuel Pettersson.

Sanyu viste seg ikke bare som en svært stødig sanger, men også en meget artikulert og rytmisk rapper. I sangene med rap, fikk bandet på en særlig god måte vist seg frem som gode bandmusikere som lyttet og var svært samspilte, og ga rappen og teksten den plassen den fortjente. Rappen til Sanyu var svært imponerende, og uten å ha lyttet altfor mye til den Grammy-vinnende rapperen, satt jeg tidvis og tenkte «Har Norge fått sin egen Doechii?!». Med tekster om både personlige og større tema, var dette noe som alle kunne føle seg igjen i. Særlig teksten til «Make some noise», gjorde inntrykk på meg.

Etter konserten ble Sanyu overrasket av Son of Light (André Hadland), som overrakte Lyspunktprisen på vegne av Tekstforfatterforbundet, og heller ikke var forsiktig med de rosende adjektivene, særlig om Sanyus rapping. (Les mer om prisoverrekkelsen her). Det er ingen tvil om at Sanyu, og bandet, er stjerneskudd som vi nå kan glede oss til å høre mer fra. Om bare noen uker skal de som nevnt i studio, og musikken kan rett og slett ikke bli gitt ut fort nok!