Slik gikk det med Charter-Svein hos Teatret Vårt

Søndag kveld ble årets teaterfest avsluttet med det som må kunne sies å være årets fests mest kontroversielle stykke, Unnskyld, av Bjørnar Teigen med ham selv og Svein Østvik, for mange bedre kjent som Charter-Svein, på scena.

I forkant av oppføringen ble Teatret Vårt møtt med kritikk fra flere miljøer, blant annet gjennom et leserinnlegg i Romsdals Budstikke hvor representanter for Rød Ungdom blant annet skrev følgende:

«Hva signaliserer teatret med en slik handling? At vi skal åpne døren for hat og fordommer i navnet av "ytringsfrihet"? Nei, ytringsfriheten betyr ikke at man kan spre løgn og forherligelse av et totalitært tankesett.»

Søndag kveld stod Svein Østvik på scena i Teatret Vårt. Foto: Thomas Thomassen.

Teatersjef ved Teatret Vårt, Kristian Strømskag, hevdet i sitt tilsvar i samme avis på sin side at «Teatret har helt fra antikken vært et viktig sted for å ta de vanskelige samtalene og stille de gode spørsmålene. Vi må ta diskusjonen også med de synspunktene vi ikke liker. De ubehagelige samtalene må løftes inn i lyset. De må ut av krokene, ut av ekkokamrene og ut av mørket. Alternativet - å ikke gjøre det - kan være farlig.»

Så hvordan gikk dette her egentlig?

Jeg skal ikke begi meg inn på en konkret anmeldelse av forestillingen, men bare komme med noen betraktninger etter å ha sett den søndag kveld.

Når det kommer til publikum og deres generelle synspunkter, opplevde jeg disse som svært delte. Flere som kjenner teatrets øvrige repertoar godt, og ofte benytter seg av det, mente stykket rett og slett ikke gikk langt nok i å sette Svein Østvik til veggs for det de fleste av oss oppfatter som svært kontroversielle meninger. Svært få, om noen, av de vi snakket med etter forestillingen mente det var feil av teatret å sette opp stykket, men de landet på at det ikke var godt nok gjennomført.

Blant publikum hadde vi, i denne polariseringens tid, også en gruppe som mente dette var fantastisk teater. Dette var i stor grad tilreisende publikummere, som jeg opplevde deler noen av de synspunktene Svein Østvik har hatt rundt saker som Covid og klimaendringer. Blant annet.

Bjørnar Lisether Teigen har skrevet stykket som søndag ble vist i Teatret Vårt. Her sammen med Svein Østvik under prøvene tidligere i år. Foto: Petter Haakon Pettersson.

Så vi står nok igjen med et slags status quo også etter forestillingen, hvor ingen virker å ha skiftet mening. Man kan gjerne si at teatret ikke var så farlig, likevel.

Avslutningsvis vil jeg fokuserer litt rundt formen stykket kom i. For min del var det kanskje det mest interessante denne kvelden. Jeg spurte etter forestillingen teatersjef Strømskag om han noen gang har hørt om formen «biografiteater». Det hadde han ikke. Og ikke jeg heller. Ergo er det stor sannsynlighet for at begrepet er funnet opp av undertegnede, bare så det er sagt!

Og det er her jeg føler stykket traff ganske godt gjennom en lang rekke spørsmål fra programleder Teigen til «intervjuobjektet» Østvik. De fleste spørsmålene var i stor grad banale, men også interessante a la «Hvem liker du best av Anita Skorgan og Kari Bremnes?». Vesentlig? På ingen måte. Totalt tok spørsmålstiraden, som praktisk talt ikke rørte i noe av det kontroversielle rundt Østvik, rundt 60 av stykkets 80 minutter. Dette gjorde at vi ble bedre kjent med personen Østvik på en måte som best kan sammenlignes med Alf van der Hagens samtalebøker med blant andre Kjell Askildsen, Ingvar Ambjørnsen og Dag Solstad. Men det ble også stykkets svakhet, i alle fall for de som var kommet for å høre Østvik bli stilt til veggs for sine meninger. Det ble rett og slett for lite tid til dette.

Som underholdende biografiteater funket formatet greit, men mange forventet nok skarpere kanter i en tid hvor så mye står på spill.