Historisk møte i Molde mellom Jonas Lied og Vidkun Quisling

Jonas Lied og Vidkun Quisling møtes igjen i Molde rundt 100 år etter at de møttes for første gang. Den gang i Russland.

Det er på en underlig måte smått ironisk at Teatret Vårts stykke «Kongen av Veøy», om Jonas Lied fra Sølsnes gård, har sin premiere og uroppføring i Storyville kun få dager etter at filmen «Quislings siste dager» har hatt sin premiere på Molde kino. På denne måten møtes Jonas Lied og Vidkun Quisling igjen, denne gang i Molde, rundt 100 år etter at de traff hverandre i Russland.

Historiene om de to ligner på svært få områder hverandre, og vi snakker om to personer som i historiebøkene huskes for vidt forskjellige ting, men det er like fullt nok av tangeringspunkter mellom film og teater i Molde den kommende tiden. Lied, født 1881, forlater Sølsnes gård i 1900, 19 år gammel, og det er den historien Per Egil Aske forteller i monologen som hadde premiere i Storyville fredag kveld.

Møtte Stalin

I løpet av de 80 minuttene forestillingen varer tar en seg i å spørre seg selv; er dette virkelig sant? Og dette? Og dette? Og slik fortsetter det. For det er smått utrolig at historiske skikkelsser som Lenin, Stalin, Trotskij, Gorkij samt medlemmer av det britiske kongehuset, USAs president Theodore Roosevelt og også vår egen Fridtjof Nansen, dukker opp i det begivenhetsfylte livsløpet som skildres. Og var man i miljøet rundt Fridtjof Nansens innsats for sultrammede russere og ukrainere på 1920-tallet – noe Jonas Lied var -  var det nesten uungåelig at man ikke også var i kretsen rundt, eller i alle fall kom i befatning med, Vidkun Quisling. Så han dukker også opp, på samme måte som Vidkun Qusiling andre kone, Maria, som Jonas Lied i sine dagboknotater hevder seg å ha vært en slags støtte for i tiden rundt henrettelsen av hennes mann. Vidkun Quisling ble skutt på Akershus festning 24.oktober 1945.

Men Jonas Lied var så mye mer enn en bekjent, eller hva han nå skal kategoriseres som, av Vidkun Quisling eller en god støttespiller for Fridtjof Nansen. Først og fremst var Lied en eventyrlysten forretningsmann som evnet å se muligheter der mange andre først og fremst så problemer eller farer.

Utnevnt til konsul

Mange av de drøyeste historiene om Lied handler om hans forhold til Russland. Han var russisk statsborger fra 1914 til 1931. Året før han fikk dette statsborgerskapet hadde han reist gjennom deler av Sibir sammen med Nansen. Og allerede året før det igjen – i 1912 -  hadde Lied i Kristiania grunnlagt «Det sibirske kompani», et selskap hvis ambisjon var å drive handel mot vest via de største sibirske elvene. Lied handlet med aluminium og han handlet med sement. Han handlet i det hele tatt med det han mente kunne gi god avkastning. I 1914 utnevnte kong Haakon Jonas Lied til norsk konsul i Sibir.

Lieds eventyrlyst brakte ham ikke bare til Russland, men også til Tyskland og England. Og Paris. Blant mange andre steder.

Det har i en del sammenhenger blitt antydet at Lied kan ha hatt politiske sympatier i retning av det de fleste vil oppleve som «feil farge». Men samtidig skal man kanskje tro på hans kyniske, pragmatiske og opportunistiske sider som kommer til uttrykk når han sier at «forretninger må komme foran politikk».

En historietime for alle

Forestillingen i Storyville har i all hovedsak hentet sitt stoff fra Lieds dagbøker, og det synes være mer enn nok å ta av. Å dvele ved alt i en kort kommentar ville bære for langt avsted. Men la meg konkludere med at de 80 minuttene i Storyville, som da tilsvarer knappe to skoletimer, er et glimrende utgangspunkt for å skape interesse for flere både lokale, nasjonale og internasjonale historier, som inviterer publikum til å gå i dybden på flere av temaene, om man måtte ønske det etter å ha sett forestillingen.

Så ja, dette er en oppfordring til lærere på alle trinn til å slå noen fluer i en smekk og ta med elevene både på kino og teater for å vise dem hvor mange paralleller som finnes i vår lokale historie inn mot historie i en litt større sammenheng.

Publikumsreaksjoner

Ingunn Sylte og hennes sønner Arthur (15) og Olav (19).
I dag er det Ingunn Sylte som bor på gården på Sølsnes som Jonas Lied forlot i 1969.

Ingunn Sylte bor i dag på Sølsnes gård sammen med barna Arthur (15) og Olav (19). Foto: Petter Haakon Pettersson.

• Jeg synes det var en veldig flott forestilling og jeg er kjempeimponert. Per Egil Aske var fantastisk i rollen som Jonas Lied, sier Ingunn etter forestillingen.

Hennes sønn Olav synes det var spennende å bli litt mer kjent med en som har bodd i huset før dem., og Arthur slutter seg til:

• Jeg er enig med Olav og synes det var en artig forestilling og artig å lære mer om Jonas Lied. Jeg har jo hørt om ham og lest litt bøker om ham, men artig å bli bedre kjent med ham og hans personlighet.

Men lærte dere noe nytt gjennom forestillingen?

• Ja! Hvordan den mammuttanna kom til gården, og det med aluminiumsproduksjonen han holdt på med. Det synes jeg var litt spennende, kommenterer Arthur.

Og Olav supplerer:

• Jeg visste ikke at han var en nær venn av Quisling. Vi har akkurat vært og sett filmen om ham. I filmen så snakker dem om folk som sultet i Russland, og der var sikkert Jonas Lied med å hjelpe.

Men forestillingen er kanskje ikke 1:1, eller hva tror du Ingunn?

• Det vi vet da, er at det er et utrolig stort materiale etter Jonas Lied. Han har skrevet dagbok på dagbok på dagbok, og det å plukke ut fra det, og hva er sant og hva skal man bruke til 80 minutter? Og nå som historien om mammuttanna er kommet ut ,kommer jeg jo til å se på den på en annen måte når jeg ser på den hjemme.

Ingunn Sylte legger også til at hun har møtt Edith Nilsen, som har en ikke tilstedeværende rolle i forestillingen. Hun blir gjennom stykket ofte pratet til av Lied, “behind the curtain”.

• Hun var husholdersken hans, så når Jonas Lied ringte i bjella og ville ha mat, så kom hun med mat. Jeg har prøvd å ringe med den samme bjella, men ingen ting skjer, forteller Ingunn.

Det er en tid for alt, tenker nå vi.

Odd Kjell Aarønes

Slik ser en mektig imponert Odd Kjell Aarønes ut. Foto: Petter Haakon Pettersson.

• Førsteinntrykket er at Per Egil Aske leverer, jeg er så imponert. Jeg syntes dette ver helt på skinner. Jeg snakket med Per Egil Aske i sommer da han begynte å snakke om dette prosjektet, og det er nesten mildt sagt, å si at han grudde seg. Det å være alene på en scene og prate hele tiden.., men vi har hørt han før i monologer. Jeg visste hvem Jonas Lied var og jeg har vært på Veøya og sett graven hans, og så var vi her på den vennekvelden i teatret og da fikk vi litt input slik at vi fikk enda mer kjøtt på beinet. Det som forundret meg mest den ene gangen jeg har vært på Veøya, er at «oi, er det her?» jeg har aldri tenkt over hvor det lå hen. Mektig imponert over forstillingen.

Trude Nistad

Trude Nistad vet hva den mytiske mammuttanna er verdt! Foto: Petter Haakon Pettersson.

• Jeg synes det var utrolig bra, jeg vet jo litt om han fra før på grunn av at jeg har vært en del på Sølsnes gård hos venninna mi, Ingunn. Jeg har også fortalt Ingunn hva den mammuttanna på utstilling er verdt. Det er litt gøy at den er med i stykket. Kortfattet om et liv som var så fullt,  fullt av opplevelser, og skal man få med det på 80 minutter så må det gå så fort som i dag.