Nosferatu: En stemningsfull gjenfortelling av en klassiker
Robert Eggers fortsetter å imponere med sitt visuelle filmspråk i sin nytolkning av Nosferatu, en film som henter inspirasjon fra både Bram Stokers roman Dracula fra 1897 og F.W. Murnaus ikoniske stumfilm fra 1922. Eggers, kjent for The Lighthouse og The Witch, leverer nok en gang en film som er gjennomsyret av atmosfære og historisk detaljrikdom.
Lily-Rose Depp som Ellen Hutter.
Foto: IMDB
Historien om den mystiske vampyren og hans dødelige innflytelse på dem rundt seg er kjent for de fleste. Eggers viser stor respekt for kildematerialet og holder seg nær de originale fortellingene, men han tilfører også subtile, psykologiske lag og symbolikk som forsterker filmens tematikk. For enkelte kan dette likevel føre til at plottet oppleves som noe forutsigbart, da Eggers velger å bygge videre på allerede velkjente narrative strukturer i stedet for å gjøre store avvik. Når det er sagt så er det kanskje ikke rom for stor kunstnerisk frihet ettersom filmen er basert på en bok som ble utgitt i 1897, og et manus som ble skrevet i 1922.
Filmen balanserer også det groteske og det estetiske. Selv om den tidvis byr på forstyrrende grafiske øyeblikk, kunne man kanskje forvente enda mer billedlig brutalitet fra en regissør som Eggers, kjent for sine slående og urovekkende visuelle detaljer.
Willem Dafoe som Prof. Albin Eberhart von Franz
Det er likevel filmens audiovisuelle styrker og det solide skuespillerensemblet som gjør Nosferatu til en minneverdig opplevelse. Bill Skarsgård er knapt til å kjenne igjen i rollen som vampyren, noe som underbygger karakterens uhygge. Lily-Rose Depp tilfører både sårbarhet, galskap og intensitet til rollen som kvinnen fanget i vampyrens spill. I den grad det eksisterer fargerike karakterer i denne filmen er det gjennom Willem Dafoe som leverer en subtil, men sjarmerende prestasjon som den halv-gærne eksentriske Professor Albin Eberhart von Franz.
Eggers balanserer respekt for det klassiske kildematerialet med sitt eget unike preg som regissør. Selv om han ikke tar de store kreative frihetene som enkelte kanskje forventer, er resultatet en stemningsfull og troverdig nytolkning som vil tilfredsstille både fans av originalen og de som elsker Eggers’ mørke estetikk.
Alt i alt er Nosferatu en verdig hyllest til både Bram Stokers roman og Murnaus film, og en påminnelse om hvorfor denne historien fortsatt fascinerer over hundre år etter sin opprinnelse.
Nosferatu vises på Molde kino til og med 16. januar
