Tuva Halse og Arne Torvik: Med nerve og tilstedeværelse
Lørdag 7. oktober spiller Arne Torvik og Tuva halse konsert i Rådsalen på Molde kulturskole. Vi har snakket med pianist Arne Torvik om hva vi kan forvente.
“Jeg blir stadig inspirert av Tuvas tilstedeværelse og evnen til å spille med nerve”
av Samuel Pettersson
Samarbeidet mellom pianist Arne Torvik og fiolinist Tuva Halse bærer preg av både frihet og struktur. Med en felles lidenskap for improvisasjon og en gjensidig respekt for hverandres kompositoriske styrker, har de utviklet et musikalsk partnerskap hvor låter blir skapt hver for seg, men vokser fram i fellesskap. Nå ser de frem til å utforske nye retninger med mer improvisasjon i både konsert og studio. "Jeg blir stadig inspirert av Tuvas tilstedeværelse og evnen til å spille med nerve," sier Arne om sin musikalske partner.
Hvordan ser prosessen ut når dere komponerer sammen? Har dere en tydelig arbeidsfordeling, eller utvikles musikken mer organisk?
I utgangspunktet har duoen vært basert på at jeg og Tuva skriver hver våres låter til prosjektet - og så møtes vi og spiller dette til vi enes om et felles arrangement. Noen små ting har vært innspill på hverandres låter, men foreløpig komponerer vi låtene nokså ferdig hver for oss. Når det er sagt er vi klare for å ta inn en god del mer fri og åpen improvisasjon i konsertene fremover, og vi tenker kanskje å spille inn en god del helt improviserte strekk i studio.
Hvilke musikalske kvaliteter ved Tuva setter du spesielt pris på i deres samarbeid? Hvordan preger hennes spill din egen tilnærming til pianoet?
Når det gjelder Tuva sitt spill så må jeg si at hun har en egen evne til å spille med «nerve» og tilstedeværelse hele tiden - og det inspirerer absolutt. Det er liksom et mål som vi begge har som musikere og komponister tror jeg. Mest av alt for dette prosjektet så blir jeg veldig inspirert av Tuva sine låter, og for min egen del har det vært noe å strekke seg etter som komponist. Hun er veldig grundig og har en veldig åpen holdning til sjangre. I tillegg til å spille så har vi snakket utrolig mye om filosofien rundt både det å være musiker og kunstner og det er også noe som er utrolig inspirerende i et sånt samarbeid.
Hvordan har dere valgt ut repertoaret til denne konserten? Blir det hovedsakelig originalkomposisjoner, eller har dere tolket musikk fra andre kjente komponister?
Vi har til nå kun spilt eget materiale og det meste av det har blitt skrevet det siste året. Vi sender nye låter fortløpende til hverandre i form av demoer, eller vi spiller ting for hverandre når vi møtes til øvinger. Så blir ting valgt ut når vi setter settlista egentlig. Målet for oss nå er jo å ha nok låter til plateinnspilling i desember til at vi har masse å velge i.
Hvordan har det vært å arrangere musikken for bare fiolin og piano? Er det noe ved denne duo-besetningen som utfordrer eller inspirerer dere på en spesiell måte?
Duoen er veldig inspirerende fordi vi må på en måte klare oss med de to instrumentene da. Ikke noe mulighet til å lene seg bakpå og la trommene holde timen. For min del handler det også om at det krever mye mer av meg som pianist, og jeg har opplevd meg litt klar for utfordringen. Og så er det jo også veldig åpent da, om man vil gå en helt annen vei enn den planlagte så kan man jo faktisk det så lenge man har «ørene» åpne
Hvordan oppsto samarbeidet mellom deg og Tuva?
Jeg og Tuva spilte duo på hennes eksamenskonsert ved musikklinja i sin tid - da var jeg læreren hennes i improvisasjon det siste året hennes på videregående. Når det er sagt, så oppstod samarbeidet da jeg inviterte Tuva med på en konsert jeg ble bedt om å ha ha på en samling for Moldejazz på Hotell Union Øye i oktober i fjor. Etter konserten spiste vi middag og ble enige om å fortsette samarbeidet.
Hva håper du at publikum sitter igjen med etter konserten?
Jeg håper publikum sitter igjen med følelsen av å ha blitt beveget på et eller annet punkt i konserten, på samme måte som det jeg selv søker etter når jeg skriver i musikken. Det kan jo enten være av samspillet, klangen i instrumentene, melodiene og akkordene, eller av det spontane i improvisasjon eller samspill.
Er det noen spesifikke verk eller deler av konserten du personlig gleder deg ekstra mye til å fremføre? Hvorfor?
Jeg gleder meg alltid til å spille Tuva sin låt «Sleeping Music» fordi den er så ekstremt bra!