Var dette den konserten du angrer på at du gikk glipp av?

Oooh, hildrande du! Storbandsoul dyrket fram i Rollag

STORYVILLE, TORSDAG KL 22:00: Dagens siste konsert oppe på Storyville ble en braksuksess. Jeg var tidlig ute, slik at jeg fikk meg en barkrakk å sitte på, for at jeg, med min festivalslitne rygg skulle overleve hele konserten. For når Andreas Røysum Ensemble inviterer til fest, skal man være der fra start til mål!

På scenen, fra venstre mot høyre sto Erik Kimestad med sin trompet, Øyvind Brække - trombone, kapellmesteren på klarinett og bassklarinett, Sofie Tollefsbøl på vokal, Marthe Lea på tenorsaksofon, Signe Emmeluth på altsaksofon, Hans P. Kjorstad på fele og Joel Ring på cello, mens baktruppen ble fylt opp av bassisten Christian Meaas Svendsen med trommeslagerne Andreas Wildhagen på venstre side og Paal Nilssen-Love på høyre.

De startet i mindre utgave, men det gikk ikke lenge før bandet var komplett. Og da Tollefsbøl kom på scenen og fremførte en irsk/keltisk folkevise (med bortimot 100 vers), kunne man høre seg selv puste og varmen som nærmest slo mot veggene. Det var knyst stille da hun fremførte denne usedvanlig vakre folketonen solo, før de andre kom inn litt etter litt. Og derfra og ut, eller egentlig lenge etter at det var slutt, var dette akkurat den energiinnsprøytingen man trengte i overgangen mellom fjerde og femte festivaldag.

Vi fikk noen soulklassikere som Tollefsbøl fremførte som var hun født og oppvokst i Memphis. Øyvind Brække deklamerte en vanvittig tekst, og da de gjorde Art Ensemble of Chicago-låten «Theme De Yoyo», åpningssporet på den bandets mesterverk - platen Les Stances A Sophie, innspilt i Boulogne i Frankrike den 22. juli 1970, med Fontella Bass på vokal, holdt det lokale jazzklubblokalet på å eksplodere. Et fantastisk trøkk, en spilleglede uten sidestykke, og noen av våre beste jazzmusikere samlet på ett brett.

Da de vandret spillende av scenen etter siste låt, ville ikke publikum gi slipp på bandet, så de kom spillende inn igjen, vandret foran scenen, før de med publikum på slep, spilte seg ut av lokalet og ut på plassen foran Storyville. Og her ute fikk vi ekstranummeret, og publikum danset og ville ikke gi slipp på bandet. En forrykende avslutning på fjerde festivaldag, og starten på den femte.

Og i dag, fredag, åpner de konsertrekken med barnekonsert! Jeg håper jeg slipper inn. Men skal man tro ryktene, så kommer de over 16 år inn, kun i følge med barn. Så kanskje vi må ut på byen for å kidnappe en liten «pode», eller grave i hukommelsen og sjekke adresselista på telefonen, om man har noe uoppgjort fra tidligere Moldefestivaler med yngre damer som resulterte i ukjente avkom?

Tekst og foto: Jan Granlie

Forrige
Forrige

Et solfylt og utsolgt Romsdalsmuseet torsdag.

Neste
Neste

Jazzrock fra 90-tallet, et fesjå for musikere