En verden i endring
I anledning kvinnedagen publiserte vi i vårt nyhetsbrev tidligere i uken følgende leder:
Kommende lørdag er det den internasjonale kvinnedagen, folkens! Og er det ikke på høy tid å begynne å ta slike markeringer på alvor igjen? For som vi har observert og erfart den senere tiden; det er ikke alle som vil alle alt godt lenger.
Paradoksalt nok, må en kunne få lov å si, var det det amerikanske sosialistpartiet som i 1908 vedtok at det skulle holdes en årlig nasjonal markering med fokus på kvinner. Man kan lure på hva amerikanske sosialister har utviklet seg til å bli; i dag hevdes det fra visse grupperinger at alle som er mot det sittende regime er sosialister (alternativt kommunister).
28.februar 1909 ble vedtaket fra året før satt ut i livet i USA, og året etter det igjen ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i København. For Norge sin del fant det første arrangementet med tilknytting til kvinnedagen sted i 1915, to år etter at også kvinner hadde fått alminnelig stemmerett ved stortingsvalg her til lands.
Fra 1977 har Den internasjonale kvinnedagen også av FN vært anerkjent som en årlig merkedag.
Og her må vi avlegge den amerikanske presidenten Donald Trump en visitt. Den godeste Trump har for kort tid siden uttalt at han vil ta USA ut av flere organisasjoner og fellesavtaler og allerede kort tid inn i sin andre periode har han tatt landet ut av både Parisavtalen og Verdens Helseorganisasjon (WHO). Og FN står for tur. Blant annet er USA allerede ute av FNs menneskerettighetsråd.
Kanskje er Trump sur på USAs vegne med bakgrunn i FNs likestillingsindex (sist utarbeidet i 2021) der Danmark troner på toppen med Norge på andreplass. Smått overraskende at Sveits ligger på tredje plass kanskje, tatt i betraktning at de i 1971 (på føderalt nivå) var det siste vestlige landet hvor kvinner fikk alminnelig stemmerett. På kanton-nivå var de enda senere ute; den siste sveitsiske kantonen som ga kvinner stemmerett var Appenzell i 1991.Og der måtte det sågar en rettsak til for å få det gjennom.
Og hva har så De Forente Emirater, Hviterussland, Kasakhstan og Albania til felles? Alle landene ligger foran USA på denne likestillingsindeksen til FN. USA er på 38.plass – vi snakker stadig om oversikten fra 2021. Indeksen er ment å fange opp skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet, og finnes på fn.no.
Nederst på listen finner man Afghanistan, Papua Ny-Guinea og Jemen, helt til slutt. Kanskje ikke de landene hvor kvinnedagen vil bli tydeligst markert, dessverre.
Men verden er i endring og selv hos oss i det som fremdeles oppleves som liberale demokratier er slike dager viktigere enn på mange, mange år. Kvinner er ingen minoritet, men det er i mange land politiske tendenser som får det til å gå kaldt gjennom ryggen på flere av oss. Stemningen fra TV-serien «The Handmaid`s Tale» er igjen til å ta og føle på. Den ble lansert i 2017 og lignet ett år inn i Trumps første periode veldig på det vi fryktet ville kunne komme ved en eventuelt Trump 2.0. Det er ikke helt svart ennå, men det er ganske mørkt.
Kvinnekamp er felleskamp – en kamp blant annet mot selvsentrerte autoriteter.
God helg!
Petter Haakon Pettersson